DebattIsrael og palestina

Det jødiske krysspresset

Thea Abela Yakira Oldan (Medlem i Jødiske stemmer for rettferdig fred)
SLÅ RING OM FREDSDRØMMEN: Det er lett å føle seg isolert som Israel-kritisk jøde, skriver forfatteren. Her fra en demonstrasjon i regi av den amerikanske organisasjonen Jewish Voice for Peace i Washington D.C. FOTO: Kent Nishimura, NTB/GETTYSLÅ RING OM FREDSDRØMMEN: Det er lett å føle seg isolert som Israel-kritisk jøde, skriver forfatteren. Her fra en demonstrasjon i regi av den amerikanske organisasjonen Jewish Voice for Peace i Washington D.C. FOTO: Kent Nishimura, NTB/GETTY

Som jødisk kvinne og medlem av Jødiske stemmer for rettferdig fred opplever jeg daglig en kompleks form for krysspress i debatten om Israel og Palestina. På den ene siden møter jeg anklager fra høyresiden om at jeg svikter mitt eget folk ved å kritisere israelsk politikk. På den andre siden opplever jeg fra venstresiden en mistenkeliggjøring av min jødiske identitet, som om det å være jøde automatisk innebærer en lojalitet til undertrykkelse.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Harald v (1937-2026)

Til minne om kongen

Du bar en hel nasjon i ditt hjerte. Nå bærer en hel nasjon deg i sitt.

Silje Rebekka Storleer
Arkitektur

Aparte arkitektur

Både Bengt Andersen (19. august) og Tor Inge Hjemdal (24. august) reiser spørsmål i Klassekampen om hva er lav arkitektonisk kvalitet. Dette ut fra at flertallet av befolkningen – og arkitekter – mener at lav arkitekturkvalitet er et problem i Norge. Hjemdal avslutter med at vi bør snakke mer om hva vi synes er dårlig, hva slags steder vi ønsker oss og hva vi vil unngå. I de diskusjoner som forhåpentligvis nå kommer, er det særlig ett tema som jeg synes fortjener oppmerksomhet, nemlig stedstilpasning. Etter å ha deltatt i byggebransjen i mange tiår er mitt inntrykk at flertallet av norske arkitekter sterkt prioriterer et mål om at nye bygg først og fremst skal fremstå som nye, moderne og frakoblet eldre omgivelser.

Oddbjørn Paulsen
Språk

Kongen er død – leve konjunk­tiven!

Hva har kongen og djevelen til felles? Ikke mye kanskje, bortsett fra konjunktiv. Kong Harald Vs bortgang har blåst liv i et gammelt, innarbeidet uttrykk. Flere medier brukte uttrykket «Kongen er død, leve kongen», anført av Dagbladet, som slo det opp over hele forsiden lørdag 29. august. For en språknerd er det morsomt å se hvordan en nærmest utdødd form som konjunktiv har overlevd i mange stående uttrykk. «Leve kongen» er ikke en infinitiv, selv om formen «leve» sammenfaller med infinitiven «å leve». Men hva uttrykker egentlig konjunktiven i dette tilfellet? Dagbladets fotomontasje illustrerer overgangen fra gammel til ny konge. Formen leve kongen uttrykker med andre ord et ønske eller en bønn.

Rune Wikstøl