Akkurat nå

Tusenfryd

Enkelte har med jevne mellomrom et behov for å teste deg selv og sin egen kapasitet. Jeg tilhører ikke den menneskekategorien, men jeg blir tidvis satt på harde prøver mer eller mindre ufrivillig.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Akkurat nå

Bæderommet 2

Først, en rettelse: I gårsdagens spalte kom jeg i fare for å skrive at baderomsskapet manglet bruksanvisning. Dette er feil – jeg trenger heldigvis ikke bruksanvisning for å åpne en dør. Det riktige er at baderomsskapet som jeg kjøpte brukt, men som var nytt og lå i originalforpakningen, manglet monteringsanvisning. Og før vi går videre med historien, er det også greit å gjenta at å «bæde» er østkantslang for å klikke. Så: Man trenger altså ikke være så veldig smart for å få til å montere et baderomsskap uten monteringsanvisning, men å få det opp på veggen er det verre med. Se for deg: En 30 år gammel kvinne som sitter på stuegulvet en sein kveld, omgitt av papp, skruer og diverse verktøy. Håret hennes er bustete, mørke ringer tegner seg under øynene, liksom dryppende ned mot dirrende kinn. Det er meg, ja.

Bæderommet

Å «bæde» er østkantslang for å klikke på noe. Mer om det seinere. Jeg er mildt sagt jævlig selvgod når jeg kjøper et ubrukt baderomsskap på finn.no. For nye baderomsmøbler er dyrt. 6000 kr for et nytt skap! For et ran. Mitt nye bruktkjøpe ubrukte baderomsskap i eikefarget MDF, får jeg for 1000 kr. Å, som jeg hoverer over postdisken på Coopen. Når jeg åpner pakka, ser jeg at det ikke er noen monteringsanvisning.

Hva er den lengste elva?

Da jeg et øyeblikk ble usikker på hva som er verdens lengste elv, ble jeg både trist og vonbroten. Hvis jeg hadde fått spørsmålet som niåring, ville jeg ha himla med øynene. Nå innser jeg derimot at helt grunnleggende allmennkunnskaper er i ferd med å sildre ut av hjernen min i små bekker. Samtidig sitter totalt meningsløse ting klistra fast. For eksempel klapperegler fra barneskolen. Klappeleker var min ­yndlingsgeskjeft i storefri, hvis jeg ikke var opptatt med å leke Politi og tyv. Det gikk ut på å klappe hender i takt med en regle sammen med en utvalgt klassekamerat ­(fortrinnsvis en annen jente med musefletter eller en håpløst forelska gutt). Jeg kan fortsatt samtlige regler utenat. Den morsomste begynte med: «Bob bob, skirotten totten, a, a, a, a, bom, bom, bom», og endte, naturlig nok, sånn: «My name is Charlie Chaplin, Chaplin Charlie, I love you!» Det er altså dette Nilen må vike for. I tillegg til flere andre varianter som var mye kjipere, for eksempel: «En meter lang makaroni, makaroni en meter lang.