Konsert

Rake motsetninger

Komiker og regissør Vidar Magnussen lager fengende drama av Stravinskijs neo-klassiske opera fra 1951.

Magnus Andersson
FARGERIKT I OPERAEN: Stravinskijs «The Rake’s Progress» er en visuell prakt. Foto: Erik Berg/DNOBFARGERIKT I OPERAEN: Stravinskijs «The Rake’s Progress» er en visuell prakt. Foto: Erik Berg/DNOB

Igor Stravinskij

The Rake’s Progress

Opera

W.H. Auden & Chester Kallman (libretto)

Vidar Magnussen (regi), Kirill Karabits (dir.), Thomas Atkins, Mari Eriksmoen, Aleksander Nohr, Tone Kummervold

Den Norske Opera & Ballett, 21. september

Igor Stravinskijs «The Rake’s Progress» fra 1951 er en av de aller mest spilte 1900-tallsoperaene. Skrevet i en neo-klassisistisk stil har tonespråket en åpenbar publikumsappell, og dette med å låne stiler fra fortiden passer særlig godt nettopp her.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Musikkmagasinet

Essay

Bø!

Bylarm-aktuelle Bygdetrapen etablerer Telemark som et særegent litterært univers.

Album

Verdi verdig

Davidsen vokser seg inn i italiensk repertoar.

Kommentar

Det perfekte publikum

Foten har begynt å bevege seg. Fotbladet løfter seg så vidt fra fotstøtten. Mjukt hvisker foten gamle minner av tråkk mot dansegolvet. Nå fra rullestolen. «Det er noko med dei tonane», skal ho si til meg etterpå, mange ganger. Første gang jeg spilte offentlig, var på en aldersheim. Den hadde det perfekte publikummet, mente mange.