Blant høyhus og nedlagte kjøpesentre i sentrum av den kanadiske storbyen Winnipeg treffer du raskt på de hjemløse, de som blir drevet rundt i gatene av rus, fattigdom og psykiske problemer. Påfallende mange av dem er urfolk. I delstaten hvor Winnipeg ligger har omtrent femten prosent av befolkningen slik bakgrunn, men i Manitobas fengsler utgjør urinnvånere omtrent to tredeler av de innsatte. Det finnes helt sikkert en lokal Sylvi Listhaug som påstår at det ikke finnes noen sammenheng mellom vanskelige liv og kriminalitet, men for de fleste er det åpenbart: Slik lever kolonialismens arv videre, gjennom traumer videreført fra generasjon til generasjon. I denne staten i Midtvesten, hvor mange innbyggere også har norske aner, blir de varige konsekvensene av fordrivelse og undertrykking så altfor tydelige. Derfor understrekes det stadig, også fra myndighetshold, at forandringene som startet med Canadas sannhets- og forsoningskommisjon er en prosess som må vare i år og tiår framover.
Fortidens urett hjemsøker nye generasjoner.