Vi noterer

Vi noterer

… at Michel Houellebecq er ute og slengjer med leppa igjen. I eit lunsj-intervju med Financial Times (sild og chablis, tartar og litt raudt, smuldreeplepai og espresso) syng han gamle songar om igjen – folk med humanitære idear er ei katastrofe; han føretrekker hundar framfor folk. Men Houellebecq nynnar òg på nye vers: Han har flytta til Normandie, fordi Paris ikkje er stort nok og dessutan ikkje bra nok («Oh, because of all the bikes»). Parisisk cuisine har han likevel framleis sans for: «I can’t have a meal withouth drinking wine. After that, it’s all over, I can’t stop drinking».

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

Kommentar

Samtids­poe­siens former har sine røtter i forrige århundres krigs­er­fa­ringer.

Anmeldelse

Hunden har vært med oss i årtusener. «The Dog’s Gaze» viser hvordan det har preget kunst­his­to­rien.

Månadens poet

For Joakim Kjørsvik kan ein augeblink seie mykje om eit liv.