Anmeldelse

Kosmisk provokatør

I kunsten kan kunstneren oppnå frihet. Kjartan Slettemark ble sitt eget kunstverk.

Henrik Keyser Pedersen
MANNEN OG VERKET: Kjartan Slettemark med sine «Nixon-visjoner» i 1973. FOTO: SVERRE A. BØRRETZEN, AKTUELL/NTB scanpixMANNEN OG VERKET: Kjartan Slettemark med sine «Nixon-visjoner» i 1973. FOTO: SVERRE A. BØRRETZEN, AKTUELL/NTB scanpix

Kjartan Slettemark

Anders Gjesvik. Kunsten å bli sett. En biografi

Sakprosa

Cappelen Damm 2024, 352 sider

Det vakte nylig oppsikt da den danske kulturministeren etterlyste mer motstand fra kunstens side: «Kom dere på banen, for faen», lød Jakob Engel-Schmidts friske oppfordring: «Jeg skulle ønske at flere kunstnere hadde mot til å provosere oss politikere». Selv om det er ganske maktfullkomment å bestille opprør på denne måten, kan man jo ta seg i å dele statsrådens lengsler: Når ble man sist provosert av et kunstverk? Tidsåndens mikrokrenkelser teller liksom ikke.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Bokmagasinet

Kommentar

Du skal ikke tro du er en heltemodig pressemann bare fordi du skaper støy.

Essay

Jan Erik Volds kjærlig­hetsdikt rommer samhø­righet og harmoni, men også den grunn­leg­gende ensomheten.

Verdensarkivet

I søket etter bilder til Bokma­ga­sinet hender det man kommer over ting som er på siden av saken, men som er for gode til ikke å deles. Arkivaren presen­terer et utvalg.