Anmeldelse

Kosmisk provokatør

I kunsten kan kunstneren oppnå frihet. Kjartan Slettemark ble sitt eget kunstverk.

Henrik Keyser Pedersen
MANNEN OG VERKET: Kjartan Slettemark med sine «Nixon-visjoner» i 1973. FOTO: SVERRE A. BØRRETZEN, AKTUELL/NTB scanpixMANNEN OG VERKET: Kjartan Slettemark med sine «Nixon-visjoner» i 1973. FOTO: SVERRE A. BØRRETZEN, AKTUELL/NTB scanpix

Kjartan Slettemark

Anders Gjesvik. Kunsten å bli sett. En biografi

Sakprosa

Cappelen Damm 2024, 352 sider

Det vakte nylig oppsikt da den danske kulturministeren etterlyste mer motstand fra kunstens side: «Kom dere på banen, for faen», lød Jakob Engel-Schmidts friske oppfordring: «Jeg skulle ønske at flere kunstnere hadde mot til å provosere oss politikere». Selv om det er ganske maktfullkomment å bestille opprør på denne måten, kan man jo ta seg i å dele statsrådens lengsler: Når ble man sist provosert av et kunstverk? Tidsåndens mikrokrenkelser teller liksom ikke.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Bokmagasinet

Kommentar

Samtids­poe­siens former har sine røtter i forrige århundres krigs­er­fa­ringer.

Anmeldelse

Hunden har vært med oss i årtusener. «The Dog’s Gaze» viser hvordan det har preget kunst­his­to­rien.

Månadens poet

For Joakim Kjørsvik kan ein augeblink seie mykje om eit liv.