Det er mange grunner til at jeg forbinder Karin Gundersen med sommer. Lenge før hun ble en god venn, tilbrakte jeg gjerne den lyseste årstiden med en av oversettelsene hennes, som oftest av Stendhal, og nesten alltid «Kartusianerklosteret i Parma».
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
