Anmeldelse

Kuratoren

Fred Again om ti vilkårlige dager i et forhold, fra forelskelse til sorg.

EVERYBRO: Fred Again er massenes mann. Foto: Atlantic RecordsEVERYBRO: Fred Again er massenes mann. Foto: Atlantic Records

Fred Again

Ten Days

Album

Atlantic/Warner

Fred Agains fjerde album «Ten Days» inneholder ti låter om ti dager, separert med korte lydlekende snutter, der han demonstrerer at han kan fange intime øyeblikk og overstrømmende stemninger. Vekslingen mellom dansegulvets melankoli og ekstase er platas styrke, med en rød tråd av store følelser: forelskelse, kjærlighetssorg og livets smerte.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Essay

Hva gjør noe fengende?

En god popmelodi trenger ikke nødvendigvis å overraske oss, skriver Ketil Kinden Endresen.

Album

Gjennom porten

Solid fra Bjørnstad og Haga, men melodiene fester seg ikke.

Kommentar

Wham i Kina

Jeg har fulgt manager, låtskriver, forfatter og filmskaper Simon Napier-Bell tett siden debutboka «You Don’t Have To Say You Love Me» fra 1983. På 60-tallet var han en kontroversiell manager for bl.a. The Yardbirds og Marc Bolan, mens på 80-tallet var han mannen som tok Wham til det kommunistiske Kina, som første vestlige popgruppe. Kina hadde vært lukket mot omverdenen noen tiår etter 1949-revolusjonen. Markedsreformen og den økonomiske åpningen kom i 1978 mens full integrering i verdensøkonomien først skjedde i 2001. I forbindelse med premieren på dokumentaren «Wham! 10 Days in China» 28. juli i år lempet Napier-Bell noen fornøyelige anekdoter på Substack-siden sin. Det var i mai 1983 på Bombay Brasserie, South Kensington i West London det skjedde. Napier-Bell og management-partneren Jazz Summers hadde sitt første middagsmøte med sin nye signering, Wham.