Det koker fortsatt for Bjølsen Valsemølle, femti år siden oppstarten.
Det er så mange steder vi kunne ha møttes, Musikkmagasinet og Trond Ingebretsen. Vi kunne naturligvis ha foretatt intervjuet nær Bjølsen Valsemølle, som har kneiset stolt i arbeiderbydelen Sagene siden slutten av 1800-tallet, på Soria Moria på Torshov, kinoen og drømmeslottet som ble innviet av Rudolf Nilsen i 1928, eller Habibi kafé, med sine palestinske og libanesiske matretter.
Allerede abonnent? Logg inn
Det er lett å tro at musikken først og fremst lever i de store rommene, som på en festivalscenene eller en stadionkonsert, i de øyeblikkene hvor tusenvis synger i kor og kroppen nesten løftes av fellesskapet. Disse øyeblikkene er viktige, men ofte tenker jeg at musikkens egentlige kraft ligger et helt annet sted: i hverdagen, i de små, nesten usynlige øyeblikkene som aldri havner på plakaten. Det er barnet som nynner for seg selv i baksetet. Jenta jeg møter i matbutikken som synger lavt for å holde den indre uroen unna. Studenten som tar fram gitaren på hybelen for å få et avbrekk midt i eksamenskaoset. Det er sangen i dusjen, eller trommingen med pennen på skrivebordet. Musikk er så til stede overalt at vi ofte glemmer at den er der, men uten ville stillheten vært overdøvende. I en tid der musikkens verdi ofte måles i hvor mye penger den omsetter for, kan det være lett å overse disse små rommene.
Hiba Salameh tar sin palestinske arv med til klubben.
I utgangspunktet innbefatter ikke begrepet AI slop, eller KI-skvip, musikk. Det handler snarere om tekst, videoer og bilder av lav kvalitet som er generert av kunstig intelligens. Den siste uka har jeg selv blitt utsatt for ymse skvip, blant annet såkalte low stakes fake news i form av Bruce Springsteen som sørger over Charlie Kirk (det skjedde ikke), pluss det mer uskyldige Italian brainrot, som noen under 15 garantert kan fortelle deg mer om, så også du kan skille Tung Tung Tung Sahur fra Tralalero Tralala. Men tilbake til musikken. For det er ikke bare internett som sådan som forsøples i stor skala og sakte, men sikkert gjøres irrelevant. Det samme skjer inne i strømmetjenestene. I forrige uke nådde KI-skvip for en stakket stund både den norske og svenske topp 50-lista på Spotify, via sangen «Predador de Perereca» – som er noe så besynderlig som en KI-generert bearbeiding av en ti år gammel baile funk-låt. Den nye versjonen høres ut som den er fra åttitallet.