DebattForsvarspolitikk

Lite troverdig kritikk, Moxnes

ILLUSTRASJON: KNUT LØVÅS ILLUSTRASJON: KNUT LØVÅS

Medlem av utenriks- og forsvarskomiteen for Rødt, Bjørnar Moxnes, kritiserer regjeringas beslutning om å delta i militærøvelsen Talisman Sabre i 2025 (Klassekampen 11. september og 14. september). Øvelsen er ledet av Australia og USA og vil foregå i australske farvann. At regjeringa nå trapper opp den militære aktiviteten i Indo-Stillehavet burde imidlertid ikke komme som noen overraskelse på Moxnes. I langtidsplanen for forsvaret (Prop. 87-S), som Rødt støtter gjennom forsvarsforliket, legges det stor vekt på Kinas økende makt i indo-Stillehavsregionen og konsekvensene dette har for Norge gjennom Nato og det nære forholdet til USA. Regjeringa har et uttalt mål om å bidra til at «USA forblir en sentral makt i regionen.» Videre heter det: «Særlig Japan, Australia og Sør-Korea bidrar til dette, og medvirker til å trekke vestligvendte land i regionen nærmere Nato, Europa og Norge.» Det imperialistiske verdensbildet som beskrives i proposisjonen bekreftes i utenriks- og forsvarskomiteens innstilling. Rødt har så vidt jeg kan se ikke gitt noen kritiske merknader til innstillingen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Krig

Et humanitært spørsmål

Storkrigen i Midtøsten har dominert nyhetsbildet i over to uker. Med nesten konstante rapporter om bomber og missiler, strandede nordmenn og båter i brann i Hormuzstredet har vi fulgt krigens utvikling minutt for minutt. Men de humanitære konsekvensene av krigen har vi ikke hørt nok om. For til syvende og sist rammer krig mennesker. Krig rammer vanlige familier, barn, kvinner og menn, som får livet snudd på hodet. I Libanon har krigen drevet over 800.000 mennesker på flukt fra hjemmet sitt. Det har skjedd så brått og i så stor skala at mange av dem nå sover under åpen himmel i Beiruts gater, til tross for at lokale myndigheter og hjelpeorganisasjoner gjør sitt beste for å hjelpe.

Bensin

Ja til 50 kroner literen!

I Klassekampen 12. mars maler Kjetil Storesletten en 35-kroners fanden på veggen. Som all annen prisstigning, er økt bensinpris sosialt urettferdig. Klima blir på sin side ikke nevnt i saken. Transportetater som Vegvesenet og Avinor har anslått at en drivstoffpris på 50 kroner literen må til for å nå 2030-målet for transport. Ville ikke det være enda mer sosialt urettferdig? Selvfølgelig, men samtidig: Det er bare en stadig stigende bensinpris som kan redusere klimagassutslippene fra transport så det monner. Dette er klimapolitikkens grunnleggende dilemma: Det som reduserer utslipp mest effektivt – en stadig stigende bensinpris – er sosialt urettferdig og er derfor politisk umulig. Finnes det en løsning på dette dilemmaet? Ja, omfordeling! For hvis man delte ut statens inntekter fra økt CO₂-avgift med en lik andel til alle, ville de rike betale inn mer enn de får igjen.

Ukraina

Brev fra en konvoi uten problemer

Erik Røed beskriver i Klassekampen 11. mars en konvoi av nærmest ubrukelige biler på vei til Ukraina. Hvis hans beskrivelse er korrekt, er det selvsagt alvorlig. Ukrainske soldater og sivile fortjener ikke å få kjøretøy som bryter sammen før Vestby. Derfor er det viktig å spørre: Hvem sto bak transporten? For et år siden deltok jeg selv i en transport av biler til Ukraina. Bak initiativet sto organisasjonen Fritt Ukraina, ledet av Natalia Antonia Golis.