DebattForsvarspolitikk

Lite troverdig kritikk, Moxnes

ILLUSTRASJON: KNUT LØVÅS ILLUSTRASJON: KNUT LØVÅS

Medlem av utenriks- og forsvarskomiteen for Rødt, Bjørnar Moxnes, kritiserer regjeringas beslutning om å delta i militærøvelsen Talisman Sabre i 2025 (Klassekampen 11. september og 14. september). Øvelsen er ledet av Australia og USA og vil foregå i australske farvann. At regjeringa nå trapper opp den militære aktiviteten i Indo-Stillehavet burde imidlertid ikke komme som noen overraskelse på Moxnes. I langtidsplanen for forsvaret (Prop. 87-S), som Rødt støtter gjennom forsvarsforliket, legges det stor vekt på Kinas økende makt i indo-Stillehavsregionen og konsekvensene dette har for Norge gjennom Nato og det nære forholdet til USA. Regjeringa har et uttalt mål om å bidra til at «USA forblir en sentral makt i regionen.» Videre heter det: «Særlig Japan, Australia og Sør-Korea bidrar til dette, og medvirker til å trekke vestligvendte land i regionen nærmere Nato, Europa og Norge.» Det imperialistiske verdensbildet som beskrives i proposisjonen bekreftes i utenriks- og forsvarskomiteens innstilling. Rødt har så vidt jeg kan se ikke gitt noen kritiske merknader til innstillingen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Kraftproduksjon

Elektri­sitet frå sol- og vindkraft er ferskvare

Det er nå ein diskusjon om Noreg skal satse på kjernekraft eller vindkraft på land eller til havs. Mange ytrar seg som om dette er to likeverdige måtar for å produsere elektrisitet. Slik er det nok ikkje. Elektrisiteten frå vindkrafta må bli bruka når vinden bles, medan kjernekraft kan produsere uavhengig av været og vere meir tilpassa behov. Stort sett all elektrisitet som blir produsert, må bli bruka i same tid. Grunnen til det er at det berre er avgrensa mengde som kan bli lagra. Riktig nok kan noko bli lagra i batteri og som hydrogen, men dette krev både mykje energi og eit stort forbruk av materiale.

Eldreomsorg

Oslo kommune skremmer og raner sårbare eldre

Kommunen dobler nå husleien i sine omsorgsboliger, med det resultat at beboerne sitter igjen med småpenger til helt grunnleggende tjenester. Den varslede husleieøkningen sprer frykt og angst hos våre mest sårbare innbyggere. Bakgrunnen for krisen er et vedtatt prinsipp i Oslo om at det skal være «gjengs leie» for omsorgsleiligheter, i praksis tilsvarende markedsleie. Vi representerer beboere på Lovisenberg omsorg+, og har sett våre foreldre og andre beboere bli redde for å bli satt på gata, siden husleieøkningen er på over 80 prosent. Etter medieoppslag kom forsikringer om at økning i leien skulle komme «moderat og gradvis over tid», og som «trinnvis justering». I bydel St. Hanshaugen viste dette seg å være en bløff, husleieøkningen er nå iverksatt fra 1.

Nysnø

Kortsiktig børslogikk

Me har hatt ein diskusjon om Nysnø med Raudt i fleire veker no. Det sentrale poenget deira har vore at Nysnø taper pengar. I Klassekampen 17. april skriv Raudt at Nysnø “tapte 357 millionar kroner” i 2024. Som me gjentatte gonger har påpeika, er det dei viser til i hovudsak urealiserte verdisvingingar i ein portefølje som enno ikkje er realisert. Sjølv om huset mitt akkurat no har lågare marknadsverdi enn i fjor, ifølgje boligpris.no, betyr ikkje det at eg har tapt dei pengane. Det skjer først den dagen eg sel.