DebattForsvarspolitikk

Lite troverdig kritikk, Moxnes

ILLUSTRASJON: KNUT LØVÅS ILLUSTRASJON: KNUT LØVÅS

Medlem av utenriks- og forsvarskomiteen for Rødt, Bjørnar Moxnes, kritiserer regjeringas beslutning om å delta i militærøvelsen Talisman Sabre i 2025 (Klassekampen 11. september og 14. september). Øvelsen er ledet av Australia og USA og vil foregå i australske farvann. At regjeringa nå trapper opp den militære aktiviteten i Indo-Stillehavet burde imidlertid ikke komme som noen overraskelse på Moxnes. I langtidsplanen for forsvaret (Prop. 87-S), som Rødt støtter gjennom forsvarsforliket, legges det stor vekt på Kinas økende makt i indo-Stillehavsregionen og konsekvensene dette har for Norge gjennom Nato og det nære forholdet til USA. Regjeringa har et uttalt mål om å bidra til at «USA forblir en sentral makt i regionen.» Videre heter det: «Særlig Japan, Australia og Sør-Korea bidrar til dette, og medvirker til å trekke vestligvendte land i regionen nærmere Nato, Europa og Norge.» Det imperialistiske verdensbildet som beskrives i proposisjonen bekreftes i utenriks- og forsvarskomiteens innstilling. Rødt har så vidt jeg kan se ikke gitt noen kritiske merknader til innstillingen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Mytologi

Ikke Xolotl, men Ok!

I «Verdt å vite»-seksjonen mandag 30. juni får vi lære at i mayakalenderen kaltes hver tiende dag en hundedag, men illustrasjonen viser en annen skikkelse, nemlig Xolotl, som i aztekisk mytologi er guden for blant annet lyn, ild, død og misdannelser. Det er riktig nok snakk om samme dyr, men den tiende dag i Tzolkin kalender kalles for Oc eller Ok og illustreres med hodet av en hund, eller en fot.

Arbeiderpartiet

«Et tydelig ret­nings­valg»?

Mari Skurdal hevder i Klassekampen 26. juni at «To og en halv måned før stortingsvalget står de politiske motsetningene i Norge i skarpt relieff.» Gjør de virkelig det? Jeg mener ikke at «A eller B er ett fett for arbeidsfolk», for det er de ikke. Klassekampen bør likevel ha som sin oppgave å påpeke at både Ap og Høyre er veldig like. Begge partier er nyliberale partier. De er for EU, for Nato, for økende forskjeller, for regionreform, for baseavtaler, jagerflykjøp, de vil ikke trekke oljefondet ut av pro-sionistiske aksjer, og så videre. Det som skiller de to partiene er deres kjernevelgere. Høyres er høyinntektspersoner, næringsdrivende og ledere med millionlønninger.

Rødt

Antika­pi­talist på bortebane

I Nettavisen 11. juni skriver Rødt-leder Marie Sneve Martinussen at «påstanden om at Rødt skal være mot privat sektor og privat kapital er absurd». Innlegget er et svar til Kristin Clemet i samme avis. Samfunnsøkonomen Martinussen sleiver med kapitalbegrepet. «Det er ikke butikklokaler, lastebiler og kassaapparater vi er mot», skriver hun. Men kapital i marxistisk forstand er vel snarere penger som investeres i produksjonsmidler og lønn med mål om å gi profitt. I den forstand kan det vel på ingen måte være tvil om at Rødt er mot privat kapital? Likevel skriver Martinussen at Rødt vil bruke sin innflytelse til å «styrke» privat sektor. Dessuten ser hun ut til å mene at privat kapital er bra, så lenge den er liten nok.