DebattForsvarspolitikk

Lite troverdig kritikk, Moxnes

Olav Gjøystdal (Rødt-medlem, Oslo)
ILLUSTRASJON: KNUT LØVÅS ILLUSTRASJON: KNUT LØVÅS

Medlem av utenriks- og forsvarskomiteen for Rødt, Bjørnar Moxnes, kritiserer regjeringas beslutning om å delta i militærøvelsen Talisman Sabre i 2025 (Klassekampen 11. september og 14. september). Øvelsen er ledet av Australia og USA og vil foregå i australske farvann. At regjeringa nå trapper opp den militære aktiviteten i Indo-Stillehavet burde imidlertid ikke komme som noen overraskelse på Moxnes. I langtidsplanen for forsvaret (Prop. 87-S), som Rødt støtter gjennom forsvarsforliket, legges det stor vekt på Kinas økende makt i indo-Stillehavsregionen og konsekvensene dette har for Norge gjennom Nato og det nære forholdet til USA. Regjeringa har et uttalt mål om å bidra til at «USA forblir en sentral makt i regionen.» Videre heter det: «Særlig Japan, Australia og Sør-Korea bidrar til dette, og medvirker til å trekke vestligvendte land i regionen nærmere Nato, Europa og Norge.» Det imperialistiske verdensbildet som beskrives i proposisjonen bekreftes i utenriks- og forsvarskomiteens innstilling. Rødt har så vidt jeg kan se ikke gitt noen kritiske merknader til innstillingen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Nav

«Burde vist»

Først en stor takk til Klassekampen gravegruppe for solid arbeid med det som må være norgeshistoriens største trygdeskandale. Jeg har selv jobbet mange år i og med Nav og mener at mange flinke folk gjør mye godt arbeid der. Men det er sider ved Navs regelverk som er dypt urettferdig og menneskefiendtlig. Det er påtakelig å se hvor mye ressurser staten nå bruker for å fri seg fra sitt ansvar for ofrene etter trygdeskandalen. Når det gjelder feil andre veien, er jo Nav selv knallharde. Når du mottar ytelser, gjøres du oppmerksom på at om du får for mye utbetalt, så vil pengene bli krevd tilbake. Og det gjelder uansett om det er Nav selv som roter.

Alf Sandve
Kronisk utmattelsessyndrom

Hvem kan stoppe Nav?

For å få en ME-diagnose i Norge er det ikke nok å ha kronisk utmattelsessyndrom (ME/CFS), en må også ha fått diagnostisert anstrengelsesutløst systemforverring (post-exertional malaise (PEM)). De som har fått denne diagnosen blir ofte verre, til dels betydelig verre, av de pålagte opptreningsoppleggene som Nav stiller som krav for å innvilge uførepensjon. På forespørsel i 2023 om Nav visste hvor mange som kom tilbake i jobb med disse «tvangstiltakene» var svaret at Nav ikke så det som sin oppgave å forske på det. Men dette har ME-foreningen gode data på. I en undersøkelse fra mai 2023 (n= 820) svarer under én prosent at de har opplevd bedring, eller har kunnet redusere uførhetsgraden, på grunn av tiltakene de ble pålagt av Nav. Mens 84 prosent svarte at de var uenig eller sterkt uenig i at de hadde blitt bedre av behandlingstiltakene. Det hører også med til historien at Nav krever at pasienter må gjennomføre behandlingstilbud spesialisthelsetjenesten ikke har, eller vil gi, ME-sjuke, før de eventuelt kan få uføretrygd. Sivilombudet har påpekt at Nav ikke kan kreve behandling der behandlende lege mener det er fare for forverring. Stortinget har også gjort vedtak om at NAV ikke skal kreve behandling som ikke er tilgjengelig. En advokat tok opp dette i forbindelse med en konkret sak.

Rolf Rønning
Likestilling

Likestil­lings­de­batten tåler ikke slurv

Klassekampens sak om at én av tre unge menn mener at kona skal adlyde mannen, skapte nylig reaksjoner. Avisen intervjuet tre unge menn som sier kloke ting om likestilling, men fremstiller det som at de skiller seg ut fra menn i samme aldersgruppe. Som leser blir det nærliggende å konkludere med likestillingskrise. Men som det er blitt påpekt og presisert i etterkant, har ingen nordmenn tatt del i undersøkelsen artikkelen bygger på. Selv om slike holdninger må tas på alvor, også når de finner sted i andre land, så skaper en sak som denne flere utfordringer. Når vi presenterer funn fra helt andre samfunn som om de sier noe om norske unge menn, risikerer vi å tegne et bilde som ikke stemmer. Det kan få konsekvenser. Forsker Dag Wollebæk advarer mot dette i Journalisten. «Denne typen saker kan skape selvoppfyllende profetier, der tenåringsgutter tenker at det er en helt normal holdning å ha at kvinner skal adlyde menn», sier han. Jeg deler hans bekymring. Men jeg er like bekymret for at vi får en likestillingsdebatt som på den ene siden fremmedgjør en gruppe vi trenger i likestillingskampen, og som på den andre siden fører til at vi bruker tid på å skyggebokse heller enn å ta tak i de reelle utfordringene. Klassekampen har i etterkant lagt inn en rettelse i saken, og redaktør Mari Skurdal har erkjent at inngangen til saken ga et feilaktig bilde. Samtidig beskriver hun den som en «lettbent anledning til å snakke med folk». En slik letthet har vi ikke har råd til.

Nancy L. Herz