Anmeldelse

Traumedagbok

Miriam Stendal Boulos’ roman bearbeider brutale minner, men fortellingen forblir uforløst.

Oppvekst: Rafael Barradas' "Pilar y niña". Foto: Wikimedia Commons Oppvekst: Rafael Barradas' "Pilar y niña". Foto: Wikimedia Commons

Miriam Stendal Boulos

Jeg kan ikke se mor noe sted

Roman

Tiden Norsk Forlag 2024, 237 sider

Hovedpersonen i Miriam Stendal Boulos’ andre roman har nylig mistet moren sin. I begynnelsen av fortellingen befinner hun, Marie, seg i den avdøde morens hus, der hun samler, sorterer, leter og finner. Moren, en anerkjent psykolog, etterlater seg et langt liv med notater, fotografier, hemmeligheter, krigsminner, psykisk og fysisk sykdom. Når Marie nå må gå gjennom og håndtere alt dette, begynner hun å skrive, for kun «i skriften var det plass til hele meg, kun der.»

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

Essay

På en reise til László Kraszna­hor­kais fødeby Gyula ble magien brutt. Først nå forstår jeg hvorfor.

Kommentar

Selv jug og skryt på bar er mer verdt enn kunstig intel­li­gens.

Verdensarkivet

På leting etter bilder til Bokma­ga­sinet, ducker det opp skatter som er på siden av saken, men for gode til ikke å deles. Her presen­teres et utvalg.