En distinkt dystopisk teint ligger over Victoria Durnaks «Kometjenta»: Vår forteller, 13-åringen Sol, har beslutta å ikke snakke mer. «Jeg må bli stille. Det er ingen annen løsning. Det er sånn det må bli», tenker hun, og gradvis, i det som er hennes indre monolog, får vi forklart hvorfor: Foreldrene hennes har lagt ut bilder og videoer av henne på sosiale medier siden hun ble født, og de har spora henne, i praksis overvåka henne – uten Sols samtykke. For å ta tilbake suvereniteten, dykker hun inn i sitt eget indre.
Victoria Durnak har et enormt godt premiss for «Kometjenta», men romanen som følger klarer ikke å innfri.
I samtidens lys
