Anmeldelse

I samtidens lys

Victoria Durnak har et enormt godt premiss for «Kometjenta», men romanen som følger klarer ikke å innfri.

Tillitsbrudd: Jenta i «Kometjenta» oppdager at foreldrene har delt oppveksten hennes med hele verden. Foto: Gabriel BOUYS/AFP/NTB ScanpixTillitsbrudd: Jenta i «Kometjenta» oppdager at foreldrene har delt oppveksten hennes med hele verden. Foto: Gabriel BOUYS/AFP/NTB Scanpix

Victoria Durnak

Kometjenta

Roman

Flamme ­Forlag 2024, 204 sider

En distinkt dystopisk teint ligger over Victoria Durnaks «Kometjenta»: Vår forteller, 13-åringen Sol, har beslutta å ikke snakke mer. «Jeg må bli stille. Det er ingen annen løsning. Det er sånn det må bli», tenker hun, og gradvis, i det som er hennes indre monolog, får vi forklart hvorfor: Foreldrene hennes har lagt ut bilder og videoer av henne på sosiale medier siden hun ble født, og de har spora henne, i praksis overvåka henne – uten Sols samtykke. For å ta tilbake suvereniteten, dykker hun inn i sitt eget indre.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

Essay

På en reise til László Kraszna­hor­kais fødeby Gyula ble magien brutt. Først nå forstår jeg hvorfor.

Kommentar

Selv jug og skryt på bar er mer verdt enn kunstig intel­li­gens.

Verdensarkivet

På leting etter bilder til Bokma­ga­sinet, ducker det opp skatter som er på siden av saken, men for gode til ikke å deles. Her presen­teres et utvalg.