Farvel, solidaritet?

Hva er konser­va­tisme?

I en kronikk i Aftenposten 13. september bekymrer Andreas Bjørnbekk seg over at norske medier omtaler nylig avdøde Charlie Kirk som konservativ. Han mener Kirk var rasist og høyreekstremist, ikke konservativ, men bruker norsk målestokk. Det er forståelig at mange på høyresiden i Norge og (nesten) hele Europa ønsker å distansere seg fra Trump og det republikanske partiet, som nå demonterer demokratiet i en forrykende fart. Etter et drøyt halvår som president har Trump gjort USA ugjenkjennelig, og verre vil det bli. Det er åpenbart at mange av hans innspill – som å endre valglovene til egen fordel, sparke statsansatte og erstatte dem med lojalister, fjerne eller bygge ned statlige institusjoner, politisere domstolene, rettsforfølge politiske motstandere og vulgarisere det politiske ordskiftet – ikke er tiltak som den tradisjonelle høyresiden i Norge støtter. I det store er Trumps politikk likevel godt forankret i den konservative tradisjonen: Bedre vilkår for næringslivet, lavere skatter, mindre stat, mer individualisme, større frihet, sterk nasjonal og religiøs forankring og autoritetsrespekt. Bjørnbekks innlegg burde inspirere til en debatt og klargjøring av hva konservatisme er i Norge, Europa og USA i dag, og hva som skiller de fremadstormende høyreideologiene.