Anmeldelse

De fremmede

Tindersticks har fulgt sin egen muse gjennom tre tiår med livsbejaende melankoli.

STUART STAPLES: Frontmann i Tindersticks, og ikke en del av The Staple Singers. Foto: Bogdan FrymorgenSTUART STAPLES: Frontmann i Tindersticks, og ikke en del av The Staple Singers. Foto: Bogdan Frymorgen

Tindersticks

Soft Tissue

Album

Lucky Dog/City Slang/ Playground

Det er heter seg at dersom du beholder samme stil lenge nok, vil du med tida bli hentet inn av motebildet, igjen. Nå har Tindersticks aldri vært noe motefenomen, men godt over 30 år inn i karrieren, på sitt 14. album, er Nottingham-bandet nær sagt forbausende tidsriktige, igjen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Kommentar

Sånt no hakke vi i ...

For to helger siden gikk verdens første Gaukenfestivalen av stabelen i Vinje i Telemark. Jeg har snakket om denne festivalen her tidligere, og tenkte gi dere et lite innblikk i hvordan det gikk. Se for deg at du våkner på en festivalcamp i varm soloppgang ved Vinjevatn, omkranset av høye fjell og stille skog. Du tusler ned til badstuen ved vannet, varmer deg godt opp og hopper ut i ganske kaldt fjellvann. Frokosten tar du ved teltet, før du blir med på morgenyoga, leik med geit, sykling i fjellet, fisking med garn og vinsmaking. Femti meter fra teltet ditt er festivalområdet, der du får kjøpt burrito med kje som kommer fra festivalsjefens gård, øl som kommer fra Vinje Bryggeri og pizza som lages på stedet av lokale produsenter, med lokale råvarer. På scenen ute på dagtid opptrer det artister som spenner fra lokale Symre til Modu and The Shakers, Adama Janlo, E-76 og August Selnes. Når sola går ned bak fjella på Haukeli trekker du inn i Vinjesenteret og det gamle kulturhuset Vinjar for å få med deg Vilde Tuv, litt god rock i form av No Bull.

Konsert

En fri fange

Emily Dickinsons poesi som musikk – og forestilling.

Konsert

Det høyeste nivå

Víkingur Ólafsson var kanskje det største trekkplasteret, men Operaorkesteret fremviste også en utrolig melodisk fantasi.