Bokomtale

Å være Odd

Nordstoga beskriver seg selv som en så beskjeden og naturlig type at det tidvis virker konstruert.

Charlotte Myrbråten
NATURLIGVIS: Nordstoga er som han er. Foto: André LøyningNATURLIGVIS: Nordstoga er som han er. Foto: André Løyning

Odd Nordstoga

Spelemann

Selvbiografi

Samlaget

259 sider

Ført i pennen av ham selv, er det Odd Nordstogas syn på Odd Nordstoga som bærer «Spelemann». Denne selvbiografien har Odd bygget i sitt bilde, uten at noen skraper og graver i det etablerte imaget vi allerede har av ham. Det er med andre ord lite her som bryter med vår etablerte forståelse av den folkekjære artisten. Men det hadde vært en åpenbar styrke med et blikk utenfra, supplert med intervjuer fra eksempelvis familie og nære kollegaer.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Musikkmagasinet

Film

A broken Hallelujah

Den plagede kunstneren på det store lerretet.

Opera

Du store Verdi

«Don Carlo» i Operaen med suverene solister.

Kommentar

Rå lyd og moral­panikk

Link Wrays «Rumble» fra 1958, med den rå gitartonen, er fortsatt den eneste instrumentallåta som noen gang har blitt svartelista på amerikanske radiostasjoner. Ordet «rumble» var nemlig slang for slagsmål og gjengoppgjør. Likevel nådde den 16. plass på Billboard Hot 100 og 111. plass på R&B-lista. I 1950-tallets USA var Senatets «Juvenile Deliquency»-høringer et hett samtaleemne. De handlet om hva som «fordervet den amerikanske ungdommen» – og rock ’n’ roll ble beskrevet som en av katalysatorene for det moralske forfallet. Raseskillepolitikken, som fortsatt ble strikt håndhevet i sørstatene, lå som et bakteppe her.