Bokomtale

Å være Odd

Nordstoga beskriver seg selv som en så beskjeden og naturlig type at det tidvis virker konstruert.

NATURLIGVIS: Nordstoga er som han er. Foto: André LøyningNATURLIGVIS: Nordstoga er som han er. Foto: André Løyning

Odd Nordstoga

Spelemann

Selvbiografi

Samlaget

259 sider

Ført i pennen av ham selv, er det Odd Nordstogas syn på Odd Nordstoga som bærer «Spelemann». Denne selvbiografien har Odd bygget i sitt bilde, uten at noen skraper og graver i det etablerte imaget vi allerede har av ham. Det er med andre ord lite her som bryter med vår etablerte forståelse av den folkekjære artisten. Men det hadde vært en åpenbar styrke med et blikk utenfra, supplert med intervjuer fra eksempelvis familie og nære kollegaer.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Essay

Hva gjør noe fengende?

En god popmelodi trenger ikke nødvendigvis å overraske oss, skriver Ketil Kinden Endresen.

Album

Gjennom porten

Solid fra Bjørnstad og Haga, men melodiene fester seg ikke.

Kommentar

Wham i Kina

Jeg har fulgt manager, låtskriver, forfatter og filmskaper Simon Napier-Bell tett siden debutboka «You Don’t Have To Say You Love Me» fra 1983. På 60-tallet var han en kontroversiell manager for bl.a. The Yardbirds og Marc Bolan, mens på 80-tallet var han mannen som tok Wham til det kommunistiske Kina, som første vestlige popgruppe. Kina hadde vært lukket mot omverdenen noen tiår etter 1949-revolusjonen. Markedsreformen og den økonomiske åpningen kom i 1978 mens full integrering i verdensøkonomien først skjedde i 2001. I forbindelse med premieren på dokumentaren «Wham! 10 Days in China» 28. juli i år lempet Napier-Bell noen fornøyelige anekdoter på Substack-siden sin. Det var i mai 1983 på Bombay Brasserie, South Kensington i West London det skjedde. Napier-Bell og management-partneren Jazz Summers hadde sitt første middagsmøte med sin nye signering, Wham.