På grunn av de konstante flyalarmene er det nesten ingenting som fungerer her i byen min ved fronten. Når det pågår, stenger alt: banker, butikker og postkontor. Kharkiv har i lang tid nå vært dårlig tilpasset livet. Byen passer bare for døden. Folk har selvfølgelig vent seg til det, men det er ingen som skriver om hjerteinfarktene og andre sykdommer som skyldes det langvarige stresset. Selv holder jeg det så vidt gående. Redningen er at jeg lever alene, hvis man da kan kalle det et liv.
Jeg dro ut av Ukraina, til Frankrike, og det verste var at jeg likte meg der. Hvorfor vendte jeg da tilbake til krigens galskap?
Jeg blir her
