Kronikk

Jeg blir her

Jeg dro ut av Ukraina, til Frankrike, og det verste var at jeg likte meg der. Hvorfor vendte jeg da tilbake til krigens galskap?

HØL I BAKKEN: En bombetekniker undersøker et krater etter et russisk luftangrep mot et boligstrøk i Kharkiv sentrum i juni. FOTO: SERGEJ BOBOK, NTB/AFPHØL I BAKKEN: En bombetekniker undersøker et krater etter et russisk luftangrep mot et boligstrøk i Kharkiv sentrum i juni. FOTO: SERGEJ BOBOK, NTB/AFP

På grunn av de konstante flyalarmene er det nesten ingenting som fungerer her i byen min ved fronten. Når det pågår, stenger alt: banker, butikker og postkontor. Kharkiv har i lang tid nå vært dårlig tilpasset livet. Byen passer bare for døden. Folk har selvfølgelig vent seg til det, men det er ingen som skriver om hjerteinfarktene og andre sykdommer som skyldes det langvarige stresset. Selv holder jeg det så vidt gående. Redningen er at jeg lever alene, hvis man da kan kalle det et liv.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Kronikk

Norge kan ikke stole på et USA ledet av Donald Trump, uansett hva slags «garan­tier» vi måtte få.

Den norske hoved­av­talen ble født i kamp – og ga oss en grunn­leg­gende trygghet som vi fortsatt nyter godt av.

Afgha­nistan har blitt det mest kvinne­un­der­tryk­kende regimet verden har sett i nyere tid. Norge har et ansvar.