Vi kan ikke skrike høyere, men vi må

USAs Sovjet-plan

Takk til Terje Halvorsen for to spørsmål han stiller meg i Klassekampen den 25. februar. Han tar opp min sammenligning av USAs mineralavtale med Ukraina – som president Trump presenterer som en form for tilbakebetaling for gitt militær støtte – med krigsskadeerstatningene etter de to verdenskrigene. Spørsmålene hans går på hvorvidt de økonomiske kravene som ble stilt til Tyskland etter første verdenskrig og til Øst-Europa etter den andre, skyldtes klokskap eller nødvendighet. Halvorsen peker på at Sovjetunionen led enorme tap under krigen og spør om det da er rimelig å kalle deres ressursoverføringer fra Øst-Europa for et «tyveri». Med «klokt» mener jeg hvordan man vinner freden, altså i hvilken grad fremgangsmåten sikrer stabilitet og gode relasjoner. Det synes uten videre klart at Storbritannia og Frankrike feilet i dette overfor Tyskland etter første verdenskrig (klassikeren her er John Maynard Keynes: «The Economic Consequences of the Peace» fra 1919). Krigsskadeerstatningen var så stor at den skapte betydelig sosial uro, som igjen var en grunn til Hitlers maktovertagelse i 1933. For meg synes det også helt klart at Sovjetunionen feilet da troppene tok med seg det de kunne av materiell, inkludert jernbaneskinner som ble revet opp fra bakken, på vei tilbake til Moskva.