Vi kan ikke skrike høyere, men vi må

Rød-Larsens Blue Line

Da FN i 2000 bekreftet Israels tilbaketrekning fra Sør-Libanon, var det ment å stadfeste at en langvarig okkupasjon var brakt til opphør. Oppgaven FN sto overfor var i utgangspunktet teknisk: å verifisere om Israel hadde trukket seg helt ut av libanesisk territorium i tråd med Sikkerhetsrådsresolusjon 425. Løsningen ble den såkalte Blue Line – en demarkasjonslinje ment for å verifisere tilbaketrekningen, men som ikke skulle fastsette endelige grenser. Selv har jeg bakgrunn fra FN-tjenesten i Sør-Libanon, og har i mange år fulgt konflikten mellom Israel og Hizbollah. Jeg har hatt vanskelig for å forstå hvordan området kjent som Shebaa Farms kunne bli holdt utenfor Libanon da Blue Line ble godkjent i 2000, og i stedet ble regnet som del av de israelskokkuperte Golanhøydene. Samtidig understreket FN at dette ikke var en endelig grenseavgjørelse. Da arbeidet var fullført, konkluderte FNs spesialutsending, Terje Rød-Larsen, på vegne av generalsekretæren med at Israel hadde oppfylt kravene. Dermed ble Israel erklært ute av Libanon, mens Shebaa Farms-spørsmålet ble liggende åpent – uten tydelig prosess for videre avklaring. Sheeba Farms har tydelig militærstrategisk verdi, og ligger i et grenseområde som gir kontroll over deler av Sør-Libanon og tilstøtende grenseområder.