DebattNasjonalsang

Ja, vi elsker Ja, vi elsker

Jon Gunnar Jørgensen og Anne Jorunn Kydland

I Klassekampen 5. september tar Børre Haugstad til orde for at vi trenger en ny nasjonalsang. Det er ikke første gang en lignende tanke luftes, men når det ikke har ført til endringer, kan det nok skyldes at folk er godt fornøyd med den nasjonalsangen vi har. Gjennom mange generasjoner har Bjørnsons og Nordraaks sang fungert samlende for det norske folk, i krise og i glede. Diktet ‘Ja, vi elsker’ ble til over tid preget av ulike historiske hendelser og utviklet seg etter hvert til å bli en nasjonalsang med allment preg.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Kongo

Krig, ebola og glemsel

Mens vi i Norge feiret 17. mai med barnetog, flagg og trygghet, erklærte Verdens helseorganisasjon (WHO) ebolautbruddet i Den demokratiske republikken Kongo og Uganda som en internasjonal helsekrise. Når ebola igjen når nyhetene, er det verdt å spørre hvorfor verdens oppmerksomhet ofte først vekkes når krisen risikerer å spre seg. Her hjemme feiret vi frihet, fellesskap og framtidstro. Samtidig levde mennesker i den østlige delen av Kongo – der jeg er født og oppvokst og fortsatt har familie – med krig, fordrivelse, økonomisk kollaps. Og nå: ebola.

Honoratte B.N. Muhanzi
Streik

Skrem­sels­pro­pa­ganda fra Majorstua

Streiken i hotell- og restaurant­næringa er i ferd med å bli lang. Søndag 19. april la kokker, servitører, bartendere, renholdere og hotellresepsjonister ned arbeidet og inntok gatene. Grunnen er at NHO Reiseliv mener noen av landets mest hardtarbeidende og lavest lønte arbeidsfolk stiller urimelige krav når de krever reallønnsvekst og forskuttering av sykepenger. NHO gjentar nærmest krakilsk at «Felles­forbundet mener vi skal være gratis bank for Nav». Talepunktet er ikke så dumt, sinna folk elsker å hate Nav. Men implisitt i påstanden ligger at de mener lavtlønte hotell- og restaurantarbeidere selv bør ta ansvaret. Sykepengeordningen er Navs ansvar, det er vi helt enige i.

Christian Justnes
Kunstig intelligens

Levande dauinger

Å høre en begravelsestale eller lese en tekst generert av KI interesserer meg like lite som Odd Nordstogas erotiske fantasier som nylig kom på trykk i boka «Attrå». Selv om sistnevnte, såfremt den er ført i pennen av Nordstoga selv, er lettere å svelge enn førstnevnte. Nordstoga begir seg ut på noe han opplever pinlig og krevende. Det koster ham å skrive om «sitt eige sveitte dyr som vil ut» (NRK 7. mai). Forståelig nok.

Greta Marthinussen