DebattNasjonalsang

Ja, vi elsker Ja, vi elsker

Jon Gunnar Jørgensen og Anne Jorunn Kydland

I Klassekampen 5. september tar Børre Haugstad til orde for at vi trenger en ny nasjonalsang. Det er ikke første gang en lignende tanke luftes, men når det ikke har ført til endringer, kan det nok skyldes at folk er godt fornøyd med den nasjonalsangen vi har. Gjennom mange generasjoner har Bjørnsons og Nordraaks sang fungert samlende for det norske folk, i krise og i glede. Diktet ‘Ja, vi elsker’ ble til over tid preget av ulike historiske hendelser og utviklet seg etter hvert til å bli en nasjonalsang med allment preg.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Skolegudstjenester

La kirken være hva kirkens er, skolen hva skolens er

Prest Einar Gelius viser blant annet i Klassekampen 15. desember til Grunnlovens paragraf 2 om vår kristne og humanistiske arv som forsvar for skolegudstjenester. Så enkelt er det ikke. Utfordringen fra loven ligger i at mens kristendommen ser verdiene sine som gudegitte, betraktes de i humanismen som menneskeskapte. Loven krever balanse mellom de to verdisynene, men skolegudstjenester skaper slagside for det ene. Paragraf 2 har skapt behov for et livssynsåpent samfunn hvor ulike livssyn ivaretas. Det er den kulturarv vårt samfunn bør videreføre.

Magne Kvalbein
Trafikk

Store byers trafikk­pro­blemer

Trafikkproblemene i Norges største byer vokser år for år. Køene blir lengre, lufta blir dårligere, og kollektivsystemene presses til bristepunktet. Likevel forventes det at kommuner og fylker skal bære hovedansvaret for å løse utfordringene. Det holder ikke lenger. Det er urealistisk, og det er uansvarlig. Storbyenes trafikkutfordringer er ikke lokale bagateller.

Knut Bøe
Religion

Å være åpen

Jeg leser og leser og kan ikke annet enn å tenke at det det handler om er å være åpen. Majoritet minoritet; ingen av oss har valgt. Men vi kan velge å skape fellesskap istedenfor å holde på å snakke om utenforskap. Vi må tåle å være annerledes. Annerledeshet finnes overalt og i oss alle. Samtidig finnes likhetene.

Torun Berntsen