DebattNasjonalsang

Ja, vi elsker Ja, vi elsker

I Klassekampen 5. september tar Børre Haugstad til orde for at vi trenger en ny nasjonalsang. Det er ikke første gang en lignende tanke luftes, men når det ikke har ført til endringer, kan det nok skyldes at folk er godt fornøyd med den nasjonalsangen vi har. Gjennom mange generasjoner har Bjørnsons og Nordraaks sang fungert samlende for det norske folk, i krise og i glede. Diktet ‘Ja, vi elsker’ ble til over tid preget av ulike historiske hendelser og utviklet seg etter hvert til å bli en nasjonalsang med allment preg.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Fotball-vm

Gisler for ytre høyre

I valget om å ydmykt ta en «sosiale medierdetox» i ferien gjorde jeg likevel ett unntak: Twitter/X. Unnskyldningen var at jeg der kunne holde meg oppdatert på fotball-VM, uten å bli distrahert av andre useriøsiteter. I uken før vi tapte mot England, bladde jeg stolt gjennom all den positive oppmerksomheten som strømmet inn etter at vi nok en gang slo Brasil. På jakt etter nasjonal selvbekreftelse serverte algoritmene meg to typer innhold: internasjonale beundrere som hyllet roingen og innlegg om Haalands flagrende hår. Sistnevnte håper at landslaget kan bli et ideal for unge fotballdrømmer. Men da jeg bladde videre, oppdaget jeg raskt at vi ikke var alene om å feire Norges seier. Landslaget har også blitt et ideal for approprierende rasister og ytre høyre. Hele Norges Haaland knebler den mørkhudede spilleren fra Brasil, Vinícius Júnior i en KI-generert rekreasjon av drapet på George Floyd. Og slik drar Elon Musks algoritmer meg inn i VMs skyggeside.

Førdefjorden

En dom uten virkning?

I Klassekampen 8. juli gjør Oddmund Enoksen det samme som regjeringen. Han prøver å bortforklare Høyesterettsdommen mot deponering av gruveavgang i Førdefjorden. Dommen er kort og klar. Anken forkastes. Sakskostnadene skal staten betale sammen med Engebø Rutile and Garnet AS og Norsk Industri. Med det blir dommen i Borgarting lagmannsrett rettskraftig.

Klima

Dei nye naboane

Europa brenn. I august og september ligg det an til nye hetebølgjer som kan løfte temperaturane ti–15 grader over normalen i Sør- og Sentral-Europa. The World Meteorological Organization (WMO) åtvarar om at me kan få tusenvis av varmerelaterte dødsfall i land som Frankrike, Italia, Spania og Hellas. Dette er ikkje lenger unntak – det er den nye normalen. Og når klimaet endrar seg så raskt, endrar også Europa seg. Det er på tide at me i Noreg snakkar om det som kjem: dei nye naboane. Klimaflyktningane frå Europa.