DebattNasjonalsang

Ja, vi elsker Ja, vi elsker

Jon Gunnar Jørgensen og Anne Jorunn Kydland

I Klassekampen 5. september tar Børre Haugstad til orde for at vi trenger en ny nasjonalsang. Det er ikke første gang en lignende tanke luftes, men når det ikke har ført til endringer, kan det nok skyldes at folk er godt fornøyd med den nasjonalsangen vi har. Gjennom mange generasjoner har Bjørnsons og Nordraaks sang fungert samlende for det norske folk, i krise og i glede. Diktet ‘Ja, vi elsker’ ble til over tid preget av ulike historiske hendelser og utviklet seg etter hvert til å bli en nasjonalsang med allment preg.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Overvåking

Sjefen ser deg

Klassekampen skriver lørdag at stadig flere ansatte trykker kroppskamera til sitt bryst. Argumentet er enkelt: mer overvåking betyr mindre vold. Men teknologi som er solgt som trygghet for vold, ender fort som mer kontroll. Prisen den ansatte må betale er flere oppsigelser og et svakere stillingsvern. Vi vet at vold og trusler er et stort problem for mange ansatte. Yrkestrafikkforbundets medlemmer kjenner dette bedre enn de fleste. Så mange som 1 av 4 ansatte har opplevd trusler, vold, mobbing, trakassering eller uønsket atferd på arbeidsplassen det siste året.

Marius Træland
Syria

Har Nato mistet sitt moralske kompass?

Da al-Qaida vokste fram i Irak, var Abu Muhammad al-Julani en av de ledende personene i gruppen. Senere, da IS oppsto, sluttet han seg til dem i både Syria og Irak. Han og al-Baghdadi var en periode nære samarbeidspartnere, før det oppsto alvorlige konflikter mellom dem. I denne tiden førte Nato, ledet av USA, krig mot ­terrorgrupper i Irak og Syria, også mot al-Julanis gruppe. Kurderne viste seg å være sterke og lojale allierte i kampen mot terror. Med støtte fra verdenssamfunnet ble terroristene slått – med kurdisk blod og innsats på bakken, og vestlige våpen fra luften. Verden skylder kurderne blodet til tusenvis av deres unge ­soldater.

Delir Karim
Kommuner

Laget rundt eleven

Norske kommuner er de fremste leverandørene av velferd. Kommunekommisjonens første delrapport er et viktig steg for at kommunene skal ha mer ressurser å bruke på tjenester, og mindre på rapportering. Da må vi se på alle regler som kan føre til bedre tjenester og styrket bemanning. Fagforbundet og LOs representant i kommisjonen har vært tydelig på at hun ikke ønsker å fjerne bemanningsnormen for lærere, men løfte den opp til et kommunenivå. Kommunene har ulike behov, og det samme har skolene og elevene. En norm på kommunenivå vil fortsatt sikre et minimums­nivå av lærere og et likeverdig opplæringstilbud. Samtidig får kommunene større handlingsrom til å tilpasse lærerressurser etter lokale behov og der det trengs mest. Det er de lokale politikerne som kjenner kommunen sin best, og da må de få det armslaget de trenger.

Helene Skeibrok