DebattNasjonalsang

Ja, vi elsker Ja, vi elsker

I Klassekampen 5. september tar Børre Haugstad til orde for at vi trenger en ny nasjonalsang. Det er ikke første gang en lignende tanke luftes, men når det ikke har ført til endringer, kan det nok skyldes at folk er godt fornøyd med den nasjonalsangen vi har. Gjennom mange generasjoner har Bjørnsons og Nordraaks sang fungert samlende for det norske folk, i krise og i glede. Diktet ‘Ja, vi elsker’ ble til over tid preget av ulike historiske hendelser og utviklet seg etter hvert til å bli en nasjonalsang med allment preg.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Fifa

Er det egentlig så vanskelig å bli kvitt Infantino?

Det ser nå ut til at Gianni Infantino ikke har til hensikt å trekke seg, men gå for gjenvalg til våren. Forutsatt at UEFA står på sitt om å boikotte VM, må de nødvendigvis gå et skritt videre. Man må tenke på spillerne, og det betyr at UEFA må danne et nytt forbund. TV-selskapene kommer neppe til å overby hverandre for å sikre rettighetene til å vise kamper à la Seychellene mot Madagaskar. Sammen med annonsører, sponsorer og publikum vil interessen bli rettet mot det nye forbundet. De øvrige landene i Fifa vil nok komme etter, og Infantino blir raskt sittende alene i en tom bygning i Zürich.

Kulturpolitikk

Spikeren i kista

Rett før sommerferien kom resultatene fra Kulturrådets flerårige støtteordninger. For mange scenekunstkompanier i det frie feltet var dette avgjørelser som får direkte betydning for de neste årenes virksomhet. Nå begynner konsekvensene av vedtakene å bli synlige. Verdensteatret, et av Norges mest langvarige og internasjonalt anerkjente scenekunstkompanier, har varslet at kompaniet avvikles innen utgangen av 2026. Avslaget fra Kulturrådet i juni beskrives av kompaniet selv som «spikeren i kisten». Tallene fra årets tildelinger gir grunn til ettertanke. I ordningen Scenekunst – kunstnerskap fikk 7 av 58 søkere tilskudd.

Atomvåpen

Etter­lys­ning: Svar fra Nei til atomvåpen

Kjell Olav Mangsets innlegg i Klassekampen 28. juli, «Åpent brev til Nei til atomvåpen», forblir ubesvart. Mangset hevder at Nei til atomvåpen blander sammen utarmet uran brukt til atomvåpen og sivilt bruk i kjernekraft, og at utarmet uran dermed blir en slags atomvåpenrelatert trussel, noe han er uenig i. En opplagt konsekvens er, mener jeg, farliggjøringen av kjernekraft. Mangsets innlegg virker både saklig og faktabasert. Han kritiserer og utfordrer et av landets mest synlige fredsorganisasjoner. Innlegget burde derfor ikke møtes med taushet.