DebattNasjonalsang

Ja, vi elsker Ja, vi elsker

Jon Gunnar Jørgensen og Anne Jorunn Kydland

I Klassekampen 5. september tar Børre Haugstad til orde for at vi trenger en ny nasjonalsang. Det er ikke første gang en lignende tanke luftes, men når det ikke har ført til endringer, kan det nok skyldes at folk er godt fornøyd med den nasjonalsangen vi har. Gjennom mange generasjoner har Bjørnsons og Nordraaks sang fungert samlende for det norske folk, i krise og i glede. Diktet ‘Ja, vi elsker’ ble til over tid preget av ulike historiske hendelser og utviklet seg etter hvert til å bli en nasjonalsang med allment preg.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Språk

Kate­go­ri­sering og fremmed­gjøring

Takk til Maria Tryti Vennerød for den helt nydelige teksten «Draumen om ei verd utan tvil» i Klassekampen 1. juli. Dette er tanker som verden trenger mer av nå. Hva skjer med oss når alt skal optimaliseres og kategoriseres? Vi lever i en tid der alt skal presses inn i finere inndelinger og spesialiseringer. Vi liker å tro vi gjør det for å forstå og skape mening, men kanskje denne higen etter å kategorisere, gjør oss mer fremmedgjort ovenfor det iboende menneskelige i oss? Når noe må navngis korrekt før det kan bli anerkjent, mister vi evnen til å være åpne og se det som ikke passer inn i kategorien. Vi forholder oss ikke lenger til virkeligheten og avgrenser oss.

Lin Christin Mortensholm
Fotball-vm

Hysteri!

Kjære VM-hysterant, stopp opp og se deg i speilet. Idrettsglede, ja vel, men dette er nasjonalistisk hysteri. Toppidrett har alltid flere tapere enn vinnere. Vulgær kapitalisme har inntatt arenaen. Haaland tjener en million daglig. Gamle vikingsymboler trekkes fram, slik Quisling gjorde, og dagens høyreekstreme gjør. Kall meg en forræder, men jeg ønsket at Elfenbenskysten vant. De har flomkatastrofe og mer urett i hjemlandet.

Lasse Efskind
Eldreomsorg

Omsorg­bolig eller sykehjem?

Omsorgsbolig eller sykehjem? Astrid Hauge Rambøl skriver om dette spørsmålet 29. juni. Jeg synes hun forenkler saken for mye. Plassen tillater bare å peke på noen få forhold. Eksempelet fra en spredtbygd kommune er ikke så typisk. De fleste i innbyggere i landet bor ikke «langt inne i en fjordarm». Det er ikke sikkert samme virkemidler nødvendigvis virker på samme måte i utkant og mer tettbygde strøk.

Helge G. Galtrud