Ungdomskriminalitet er en utfordring som krever en målrettet og strategisk tilnærming. Nyere forskning fra Danmark peker på at effektiv forebygging handler om to sentrale elementer: å strupe rekrutteringen til kriminelle gjenger og å gi barn og unge reelle alternativer til det «broderskapet» som kriminelle gjenger lokker med. Men hvordan kan man gjøre dette?
Kriminelle gjenger rekrutterer ofte ungdom som føler seg utenfor i samfunnet. Det kan handle om sosialt, økonomisk, kulturelt eller politisk. De står da gjerne uten mulighetene de ønsker seg. For å strupe denne rekrutteringen, må vi først forstå de faktorene som gjør ungdom sårbare for gjeng rekruttering. Dette inkluderer sosioøkonomiske utfordringer, familiekonflikter, skoleproblemer og mangel på positive rollemodeller.
Styrking av lokalsamfunn: Ved å investere i lokalsamfunn og skape trygge og støttende miljøer, kan vi redusere de sosiale og økonomiske faktorene som bidrar til rekruttering. Dette kan inkludere alt fra forbedring av boligområder til etablering av fritidsklubber og aktiviteter som fremmer sosialt samhold.
Politi og lokalsamfunnssamarbeid: Et godt samarbeid mellom politi og lokalsamfunn er avgjørende. Politi som er til stede og engasjerte i lokalsamfunnet kan bidra til å identifisere og hjelpe sårbare ungdommer før de rekrutteres til kriminelle gjenger. Samtidig må politiet bygge tillit ved å arbeide tett med lokalsamfunnet på en respektfull og inkluderende måte.
Foreldreopplæring og støtte: Foreldre spiller en kritisk rolle i forebygging av gjeng rekruttering. Opplæringsprogrammer for foreldre kan gi dem verktøyene de trenger for å støtte og veilede sine barn, sette klare grenser, og oppdage tegn på gjeng innblanding.
Ungdom søker tilhørighet, identitet og formål. Kriminelle gjenger tilbyr en form for «broderskap» som kan virke tiltrekkende på sårbare ungdommer. For å motvirke dette, må vi tilby reelle alternativer som gir ungdommen en følelse av mening og tilhørighet.
Mentorprogrammer: Positiv påvirkning fra rollemodeller kan ikke undervurderes. Mentorprogrammer, hvor voksne fungerer som veiledere og støttespillere, kan gi ungdommen inspirasjon, veiledning og støtte. Dette bidrar til å bygge selvfølelse og målsettinger utenfor kriminalitetens rammer.
Fritidsaktiviteter og idrett: Tilgang til meningsfulle fritidsaktiviteter som idrett, kunst, musikk og teknologi gir ungdom en mulighet til å utforske interesser og talenter. Disse aktivitetene gir også en plattform for å bygge positive vennskap og sosiale nettverk.
«Miljøterapeuten kan bidra til å gjøre elevene mer motstandsdyktige»
Utdanning og arbeidsmuligheter: Skoler bør være utstyrt med ressurser til å tilby både akademisk støtte og yrkesrettet opplæring. Praktiske opplæringsprogrammer og lærlingordninger kan gi ungdom reelle karrieremuligheter og økonomisk uavhengighet, noe som gjør kriminalitet mindre attraktivt.
Psykisk helse og sosial støtte: Mange ungdommer som er i risikosonen for å bli rekruttert av kriminelle gjenger, sliter med psykiske helseproblemer. Å tilby lavterskeltilbud for psykisk helse og sosial støtte kan bidra til å adressere de underliggende problemene som gjør dem sårbare.
Miljøterapeuter i skole og barnehage utgjør en kritisk rolle i dette arbeidet. Gjennom blant annet relasjonsbygging, samarbeid med lærere og foreldre, avdekking av risiko og gjennomføring av positive aktiviteter, kan miljøterapeuter bidra til å skape et tryggere og mer støttende miljø i skole og barnehage. Deres hovedfokus er å fremme sosial og emosjonell utvikling.
FO er fagforeningen for sosialarbeidere. Våre medlemmer har kompetansen som skal til for å kunne identifisere og adressere risikofaktorer på et tidlig stadium. Miljøterapeuten kan bidra til å avverge negativ utvikling og gjøre elevene mer motstandsdyktige. Gjennom trygge relasjoner og aktiviteter, skapes det rom der elevene kan uttrykke seg fritt og få støtte.
Miljøterapeutene kan gjennom veiledning gi lærerne verktøy og strategier for å håndtere utfordrende atferd i klasserommet, og kan tilby foreldreveiledning i deres rolle som omsorgsutøvere. Dette kan styrke elevenes nettverk og øke sannsynligheten for positiv utvikling.
Forebygging av ungdomskriminalitet krever også et tett samarbeid mellom de ulike aktørene i barn og unges liv. Tverrfaglige team bør dele informasjon, koordinere innsats, og sikre at barn og unge får hjelp fra riktig instans. Disse tverrfaglige teamene, er de som ofte blir beskrevet som laget rundt eleven/barnet, og er avgjørende for å kunne tilby helhetlige og samordnede tjenester.
Forebygging er som beskrevet, en kompleks utfordring som krever innsats fra hele samfunnet. Den største utfordringen er at dette krever langsiktig investering og forpliktelse fra både politikere og samfunn.
Ved å styrke lokalsamfunn, bygge tillit mellom politi og innbyggere, støtte foreldre, og tilby meningsfulle aktiviteter, kan vi skape et miljø hvor ungdom føler seg verdsatt og har muligheter til å lykkes på lovlige og konstruktive måter.
Dansk forskning utført av blant annet SFI-Det nationale forskningscenter for velfærd, gir oss verdifulle innsikter som vi kan bruke til å forme våre egne tiltak i Norge. Ved å implementere disse strategiene kan vi jobbe sammen for å skape et tryggere samfunn hvor ungdom ser en fremtid uten kriminalitet. Ungdommens fremtid er vårt felles ansvar, og med målrettede tiltak kan vi gjøre en betydelig forskjell.