Denne helga fikk Oslo-folket oppleve det som etter all sannsynlighet var sommerens siste krampetrekninger. Jeg benyttet selvfølgelig anledningen til å holde meg inne og se film.
Allerede abonnent? Logg inn
Nyheitene er vanskeleg å følgje med på og vanskeleg å ta innover seg. Og viss du får til å ta dei innover deg, er dei stort sett så fæle at du kjenner deg tom, forvirra, apatisk eller livredd. Men det norske nyheitsbildet klarer uansett alltid å vere sitt gamle eg, på eit eller anna vis. Med liksom dei same debattane, folka og vendingane. Og det er noko ved dei som klarer å vekke mykje frustrasjon og sinne, og nesten ei kjensle av, ja, eg veit det er eit hardt ord som ikkje skal brukast for mykje, men hat. No kjenner eg at eg treng å få ut aggresjonen ein eller annan plass, og då er denne spalta fin. Her er ting eg hatar ved nyheitene: Ordet «pumpepris». Særleg når politikarar seier det. (Eg kan legge til ordet «penispumpe». Det er ikkje så ofte i nyheitene, men det er noko vemmeleg med p-ane på rad, ein spyttar dei stygge orda.) Folk som smattar mens dei snakkar på radio.
SmørbukkenMin første jobb var dørsalg av Dagbladets helgeavis sommeren jeg fylte 14. Ruta besto av ti hus i nabolaget og hadde gått i arv i søskenflokken til en venninne før jeg overtok stafettpinnen (rumpetaska med vekslepenger). Arbeidet ga et sjeldent innblikk i mine naboers lørdagsmorgener. Jeg husker særlig en morgen jeg ble møtt med et trøtt tenåringstryne som så meg inn i øynene idet hun overrakte pengene og sa: «Når du blir eldre, må du aldri finne på å bli så bakfull som jeg er i dag.» 11 kroner for avisa kunne jeg putte i egen pengepung og vurdere om jeg skulle utvide ruta neste uke. Forrige helg var jeg på besøk hos mine foreldre og 14 år gamle lillesøster, som assisterer sin jevnaldrende venninne i hennes selvskapte sommerbeskjeftigelse: Tise-flipping. Forkledd som naiv ungdomsskolejente med bursdagspenger som brenner i lomma pruter hun seg til gode deals på brukte Juicy Couture-sett og baggy low-rise jeans. Deretter blokker hun selgeren, setter opp prisen, skriver (eller genererer) et personlig innsalg og selger med fet fortjeneste. Søndag ettermiddag sto et par Isabel Marant høyhelte joggesko i gangen.
MimosaNoen ganger blir fristelsen for stor, og jeg løsner den håndholdte støvsugeren fra skaftet, og retter den mot alt mulig i leiligheten. For eksempel en hengeplante med et knippe visne blader. Kanskje gjorde jeg det før jobb i dag, hvem vet. Jeg var veldig trøtt, så det står ikke helt klart for meg. Jeg er god på støv, men ikke så god på planter, så jeg googler «hengeplante små blader» og får opp eføy. Det var nok en sånn som måtte stå imot undertrykket fra munnskaftet (jeg googlet «støvsuger snl» for å finne ordene, jeg er fortsatt litt trøtt). Det kan hende noen vil si at jeg er dårlig på støv. At dets nærvær går meg på nervene.
Implodert prinsesse