Denne helga fikk Oslo-folket oppleve det som etter all sannsynlighet var sommerens siste krampetrekninger. Jeg benyttet selvfølgelig anledningen til å holde meg inne og se film.
Allerede abonnent? Logg inn
«E d så nøye då?» sa min mor ofte i oppveksten. Likevel var det mange ting som var nøye hjemme hos oss. Særlig gjaldt det språk og dialekt. Det het undikk, ikke truser, det måtte jo alle forstå at var et mer presist ord. Men vi «mast» aldri noe: «Mast finnes på båter. Du har mistet skoen din, du mast ‘an ikke.» Hos oss både spilte vi og så på fotball. Men vi heiet ikke på Manchester United.
UlvemorDenne uka var jeg i begravelse til en mann som forsvant for tidlig, som de som sto ham nær hadde håpet å ha ved sin side i minst ti år til (om vi skal forholde oss til gjennomsnittlig levealder). Det ble en vond, men også vakker dag, faktisk så vakker at jeg på et tidspunkt måtte klype meg selv i armen og minne meg selv på at jeg var i en begravelse. Jeg tok meg dessuten i å tenke at dersom man først må ha en begravelse, så var dette en vanskelig forestilling å toppe. Til en svært framtidig anledning gjorde jeg derfor noen mentale notater. Her er noen punkter til inspirasjon: Ingen kleskode. Et helt begravelsesfølge i svart blir man nitrist av. Finn fram sommerkjolene, glitterveskene, de slitne joggeskoene og den skjorta du alltid får komplimenter for.
FiaHan bor i et smart hus og han er sjef i en stor teknologibedrift som selger smarte løsninger til det offentlige. Han presenterer dyre og smarte løsninger til kommunale konsulenter. Han har invitert dem til et sted hvor de serverer fingermat som kan spises mens man spiller minigolf mellom bordene. Systemet erstatter hjemmehjelp for eldre med smarte fallsensorer og hjelperoboter. Det er en kjempekontrakt bedriften ikke har råd til å miste. De har allerede investert betydelige ressurser i lobbyarbeidet. Smartklokka vibrerer. Noen prøver å komme seg inn i smarthuset hans. Klokka henter fram overvåkingsbildet.
Snobben