Kommuniké fra Sentralkomiteen i Nihilistisk Front (SKIN):
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
Kommuniké fra Sentralkomiteen i Nihilistisk Front (SKIN):
Allerede abonnent? Logg inn
Ofte tenker vi på pappagutten som et vesen fra beste vestkant. En skjør skapning behandlet som Meissen-porselen og som på vinterstid gjerne blir godt innpakket i en jakke av merket Canada Goose eller Parajumpers. Med andre ord: Når vi tenker på pappagutten, tenker vi umiddelbart på penger. En lojal sønn som en gang i framtida skal overta fars forretninger. Men denne støpningen finnes også i sosiale sjikt hvor den økonomiske kapitalen er begrenset. Både akademiske og politiske miljøer er godt forspent med pappagutter. De blir kanskje ikke pakket inn i dyre merkeklær, men de følger likevel lojalt i pappas fotspor.
The strong og silent typeSkal man ut å kjøre bil, er valget av musikk helt avgjørende. Det finnes selvsagt mye å velge i, men jeg foretrekker de låtene som faktisk beskriver selve akten, altså bilkjøringen. Det er en disiplin norske musikere behersker til fingerspissene. Og som man vil vite, er dette spesialdistansen til Øystein Sunde, med udødelige klassikere som «Kaptein snutebil», «Asfaltsjømann», «Gåsemor» og «Forbikjøring», for å nevne noen. Min egen favoritt er derimot sangen «Kolbu» av Toten-bandet Narum, fra debutalbum «Samma hæn du fær» som kom i 2009. I likhet med alle store låter med bilkjøring som tema handler det også alltid om noe mer.
The strong og silent typeSlovenia har ikke lange kystlinja der landet ligger inneklemt nordvest i Adriaterhavet. Landet har cirka 46 kilometer kyst, så noen burde lage et maratonløp langs hele kyststripa. Jeg tror faktisk det skal være mulig å ta seg tørrskodd langs vannet nesten hele veien fra Italia til Kroatia. Jeg har selv tilbakelagt noen kilometer langs den slovenske kysten i løpet av en snau uke i landet. Vi ville nemlig til Piran, den vakre og stort sett bilfrie lille byen som strekker seg ut i havet på en odde. Men der tok vi oss ikke råd til å bo, så da ble det litt gåing fram og tilbake mellom Piran og hotellet i nabobygda. Men Piran er fint, altså – et sånt sted som hadde vært altfor fullt av turister i et land litt lenger vest. Her var det bare middels pluss.
Reisende back