Rønsen på fredag

Våpen, that’s the question

Er det fornuftig å fotfølge potensielt kriminelle ungdommer?

Hva skal man si om solospilleren Abid Raja? Hans utspill i innvandringspolitikken er så langt unna Venstres programfesta linje, at det er å ligne med at nestlederen i Høyre gikk inn for å melde Norge ut av Nato.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Rønsen på fredag

Det umulige Palestina

Jeg veit jeg gjentar meg sjøl. Men nå må vi høre på Raymond Johansen i Norsk folkehjelp: «Å snakke om etablering av en palestinsk stat slik forholda er nå, er helt umulig.» Tida er i ferd med å løpe ut. Man kan ikke etablere en stat som verken har land eller folk. Vi ser alle hva som er i ferd med å skje med et nykolonialisert Gaza. Likevel – det endelige slaget om Palestina står på Vestbredden. Bare i løpet av det siste året er 36.000 palestinere fordrevet fra gård og grunn. De jødiske bosetterne opptrer som bøller og bedriver rein terrorvirksomhet.

Forsvars­milliardene til sivilt KI?

Sperregrensa. MDG lever på, under og over den. Nå er monsteret også det første SV-leder Kirsti Bergstø får øye på når hun våkner. Da er det ikke rart at tanker om «brei samling på venstresida» igjen våkner til liv. Uansett veivalg på venstresida, er det én sak vi bør være klar over: I det store politiske spillet handler det om å flytte velgere fra den ene blokka til den andre. For venstresida som politisk kraft har det liten betydning om velgere går fra Ap til SV eller Rødt. Så hvor skal vi leite for å finne potensielle overløpere fra den borgerlige blokka? Det fins bare ett alternativ – i Frp. Venstre, KrF og Høyre kan bytte velgere uten at det får noen betydning, men disse partienes velgere er trofast «borgerlige».

Tilgivelse

Klassekampen mener det blei for mye grafsing i Mette-Marits e-poster til Jeffrey Epstein. Hva skal man da si om det som foregår i rettssal 250 i Oslo nå om dagen? Jeg er altså så drittlei av å høre detaljer om «frognerkvinnen» og hennes krangler med sin eks-kjæreste at jeg innimellom fristes til å ta en Marius – kyle min radio, altså telefonen, så hardt og brutalt inn i nærmeste vindusrute at en glassmester aldri i livet vil greie å få hærverket reparert. Men kan jeg ikke bare skru av? Nei, jeg kan ikke det. Som den presumptivt oppvakte personen jeg er, kan jeg ikke stenge nyhetssendingene ute. Men jeg trenger ikke flere «nyheter» om hva som har skjedd i denne saken. Jeg har for lengst skjønt at Marius Borg Høiby har oppført seg som en mega drittsekk, liksom jeg har forstått at han har vært et «objekt» en del unge kvinner gjerne har villet krydre sin CV med. Aller mest kribler det i min telefonkast-arm når alvorstunge reportere blir bedt om å være spåkoner. «Og hva kommer Marius Borg Høiby senere i dag til å si i sin forklaring?!» Etterfulgt av «du kan lese mer på nrk.no».