Akkurat nå

Høst

Astronauten

Hei, høst. Jeg ser at du er aktiv for tida. Akkurat nå, mens jeg skriver dette, prøver du å vise deg fra din beste side, med krystallklar himmel og kjølig sol, så illusjonen skal skapes om at det nærmest dreier seg om en ny runde med sommer. Enkelte av mine kolleger går rett på limpinnen og flokker seg på uteterrasser, men jeg vil bare ha det sagt, klart og tydelig: Jeg stoler ikke på deg.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Akkurat nå

Les færre bøker

Bokhyllene våre har blitt for store. «Se på meg, jeg har lest så mye og derfor kan jeg så mye. Jeg er en fascinerende og lærd person», skriker de meg inn i øret. Ikke bare leser folk om russisk historie, de leser også amerikansk historie. De har bøker som forsvarer kapitalismen, og bøker som kritiserer kapitalismen. De har lært om kvantefysikk, og europeisk bildekunst. Problemet med folk som har slike bokhyller, er at de ofte ender opp som lett forvirrede personer, med alt for sprikende kunnskap. Jeg synes det er uendelig mer interessant å snakke med en person som har lest bare en håndfull bøker, men som har gjort det på ordentlig vis.

Filleproletaren

Lappen

Jeg satt med beina rett ut bakpå den lille skutern og klamra meg fast til Georgio – eller Jojo, litt vanskelig å vite – som suste bort en trang indisk gate. Så stoppa han og ville bytte plass. Jeg plasserte henda på styret og dro litt prøvende i det uten å vite hvor mye som måtte til, sånn at vi rykka framover. Georgio eller Jojo kom med et utbrudd som sikkert ikke var hyggelig, før vi vingla bortover veien som en drita Solan nedover Flåklypa-fjellet. «You are 70 prosent good, thats ok», sa Georgio eller Jojo og ga meg lov til å leie skuteren hans ganske billig etter å akkurat ha hatt mitt livs første kjøretime. Det gikk helt fint. Det er trafikken i Norge jeg er redd for. Her må man blinke og glidelåskjøre og tolke skilt og ha på belte og alle sånne forvirrende greier.

Amøbe

Pls del maten din

For et par uker siden var jeg invitert med på en fest til en venn av en venn. Det sto at det skulle grilles. Da jeg både sulten og tørst ankom festen, fant jeg derimot ut at alle hadde tatt med seg sin egen mat og sin egen drikke: Det eneste som var til felles var papptallerkener og en kullgrill. Sulten og litt småforvirret over ordningen satt jeg meg ned vet et bord og åpnet en vin jeg hadde tatt med. Jeg forsøkte å helle vin i det tomme glasset til den som satt over meg, men personen trakk glasset til seg og smilte høflig: «Jeg har selv jeg», og trakk så en vinflaske opp under bordet, før han satte den tilbake igjen. Personen begynte deretter å spise på en bratwurst som var utsmykket med deilig opphakket rødløk, sennep, ketsjup, sylteagurk, og pakket inn i det han sa var «et hjemmelaget pølsebrød». «Så godt det ser ut», sa jeg. Det ble stille mellom oss. Personen gomlet betenksomt i seg wursten, men unngikk blikkontakt, tilsynelatende fordi han forsto hvor klein hele situasjonen var.

Filleproletaren