Det er ikke alltid enkelt å være artist. Alle som driver med kultur profesjonelt, vil jo sikkert egentlig ha suksess, men det spørs om alle tingene det medfører, er like artig å håndtere. Mennesket er en entusiastisk art og har en tendens til å gå litt over stag når det er noe som hisser oss opp. Eller hva skal man si, når artister opplever at tilhengerne ler og gråter åpenlyst under opptredener, kaster seg foran føttene deres eller besvimer i ekstase?