Stortingsflertallet med Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Frp gjorde et avgjørende viktig helse- og sosialpolitisk valg da Solberg-regjeringens lite ambisiøse forslag til rusreform ble forkastet i juni 2021. Ap og Sp valgte en viktig og riktig oppfølging da de etterpå lovet at regjeringen ville komme tilbake med en forebyggings- og behandlingsreform.
Nå er forventningene store. Regjeringen må levere en ambisiøs satsing, spesielt på det som gir mest mulig resultat i form av reduserte rusproblemer: forebygging. En god ruspolitikk må levere på mange områder; forebygging, tidlig innsats, behandling, rehabilitering og lavterskel helsehjelp. Men ingenting slår forebygging, det vil si hindre at problemer oppstår. Det er humant, effektivt og billig.
Her er noen forslag til prioriterte tiltak på forebyggingsområdet i den kommende rusreformen, i stikkordsform:
- Klar målsetting. Norge har et lavt forbruk og lav aksept for narkotika i befolkningen. Hovedmål i det forebyggende arbeidet må være å beholde denne situasjonen. Dette må sies eksplisitt.
- Overvåking av utviklingen. Bruke et «batteri» av indikatorer til regelmessige målinger av holdninger til og bruk av narkotika. Bruke resultatene til å justere politikk og tiltak, slik de gjør på Island.
- Nasjonalt forebyggingsprogram. En samlet strategi for å styrke det forebyggende rusarbeidet nasjonalt og lokalt, også dette etter modell fra Island.
- Nasjonal samordning. Et nasjonalt organ som har som ansvar for å følge opp forebyggingsprogrammet, spre kunnskap, knytte folk sammen og inspirere til lokal innsats.
- Løfte fram ildsjelene. Landet er fullt av dedikerte, kunnskapsrike og aktive ildsjeler som bruker livet sitt på å bygge gode lokalsamfunn og gode oppvekstmiljøer. De forlanger ikke mye. De går på egen maskin, fordi de vet verdien av det de gjør. Men de fortjener å bli sett, fulgt opp, støttet og løftet fram.
- Lokale koalisjoner. Bygge opp lokale koalisjoner av foreninger, grupper, institusjoner og folk som er opptatt av å skape gode oppvekstmiljøer og forebygge ungdomsproblemer. Det finnes flere modeller for slik lokal innsats. Når mange bidrar på hver sine områder, blir det resultater.
- Satse på foreldreprogrammer. Dette er tiltak som støtter foreldre i rollen som oppdragere og som skaper nettverk og samarbeid mellom foreldre. Slike program finnes allerede, blant annet ICDP (International Child Development Programme) og Sterk og Klar.
- Ressurser i skolene og nærmiljøene. Skoler som har ekstra ressurspersoner, gjerne unge voksne fra nærmiljøet, til å følge opp elever utenom klassesituasjonen, får gode resultater. Det kan være miljøarbeidere, sosialagenter, utekontakter og feltarbeidere. Flere skoler og nærmiljøer må få slike ressurser.
- Opplæring og jobber for ungdom. Bruke penger på lederopplæring for ungdom og jobber hvor ungdom kan både bidra til nærmiljøet og få sin første arbeidserfaring. Særlig viktig i levekårsutsatte områder.
- Tidlig innsats. Skoler, barnevern og politi, i lokalsamfunn og kommuner, må ha menneskelige og økonomiske ressurser til oppfølging av barn og unge som tidlig viser uønsket atferd. Det kan være vanlig og forbigående oppførsel, men det kan også være den spede starten på større problemer, noe som kan forebygges ved god og tidlig hjelp.
- Avklare politiets rolle. Definere klare roller for politiet i det lokale forebyggende arbeidet: tillitsbygging i ungdomsmiljøet, nært samarbeid med skoler og foreninger, avdekke salg og bruk i nærmiljøene og bekjempe organisert kriminalitet, både på nasjonalt og lokalt plan.
- Informasjonsplikt. Utrede hvordan informasjonsplikt kan kombineres med taushetsplikt slik at offentlige organer som barnevern og politi kan gi bedre oppfølging av unge som trenger det. Taushetsplikten favoriserer kjeltringer og lar gryende problemer få vokse seg større.
- Inkluderende fritidsaktiviteter. Få flere unge inn i organisert aktivitet. Støtte til idrettslag, kor, korps, andre foreninger og fritidsklubber slik at økonomi ikke blir et hinder for deltakelse.
- Alternative reaksjoner. Lokalsamfunn, barnevern, politi og skoler trenger andre typer reaksjoner enn fengsel og bot for unge som blir eller er rusavhengige. Noen slike alternativer finnes, men vi bør bruke faglig og politisk ekspertise til å få et større batteri av reaksjonsformer som bringer unge tilbake til nærmiljøet.
- Kunnskapsformidling om rusmidler. Kunnskap alene er et svakt virkemiddel i forebyggende arbeid. Men likevel nødvendig for at hver av oss skal gjøre kunnskapsbaserte valg. I dag henter ungdom mye av sin kunnskap om narkotika fra myter, propaganda og eventyrfortellinger på nettet.
- Satse videre på SLT (Samordning av lokale rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak). Norge har allerede et godt verktøy i SLT-programmer for å forebygge kriminalitet og rus. Dette må vi bygge videre på ved å ta det i bruk i enda flere kommer og utvide samarbeidet mellom kommunale organer og sivilsamfunn.
Innsats på hvert av de seksten foreslåtte tiltaksområdene vil gi en positiv effekt. Men effekten blir større hvis flere av dem virker sammen og enda større om de inngår i en nasjonal strategi med stabil innsats over mange år.