I 1914, knappe tre år etter at den nye republikken var blitt etablert på restene av det gamle kinesiske keiserriket, ble den svenske geologen og paleontologen Johan Gunnar Andersson (1874–1960) invitert til Kina av den nye staten for å bli rådgiver innenfor sitt fagfelt. Andersson var ingen hvemsomhelst innen feltet. Han var direktør for Sveriges geologiske undersøkelser, hadde deltatt på svenske Antarktis-ekspedisjoner og foretatt studier på Falklandsøyene og Bjørnøya. Til en internasjonal geologisk konferanse i Stockholm i 1910 presenterte han en oversikt over verdens ressurser av jernmalm, noe som skal ha gjort inntrykk i Kina.
Påstanden om at den kinesiske kulturen kunne ha vestlig opphav, vakte stor oppstandelse tidlig i forrige århundre.
«Kina-Gunnar» og kinesisk arkeologi
