Anmeldelse

Kanskje, kanskje ikke

Nikolaj Frobenius’ psykologisk-realistiske roman lider under et sjangerproblem.

Historisk: Henry Rinnan på tiltalebenken i lagmannsretten i Trondheim etter krigen. Foto: NTB ScanpixHistorisk: Henry Rinnan på tiltalebenken i lagmannsretten i Trondheim etter krigen. Foto: NTB Scanpix

Nikolaj ­Frobenius

Rasende lys. En roman om Henry ­Rinnans framgang

Roman

Gyldendal 2024, 381 sider

Da Hannah Arendt reiste til Jerusalem i 1961 for å følge rettssaken mot Adolf Eichmann, logistikkansvarlig for dødstransportene til Nazitysklands gasskamre, ventet hun å møte et monster på tiltalebenken. I stedet oppdaget hun en ordinær kontorist som ikke hadde noe imot jøder, men bare hadde gjort det Sjefen sa han skulle gjøre. To år senere gav hun ut klassikeren «Eichmann i Jerusalem», og utstyrte den med undertittelen «En rapport om ondskapens banalitet». Feilen med Eichmann var nemlig ikke at han var ondere enn andre, men at han manglet evnen til å tenke et personlig ansvar inn i sine onde handlinger.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

Essay

«Den siste mohikaner» fyller 200 år. Romanen har vært langt mer innfly­tel­sesrik enn man kanskje skulle tro.

Essay

Krigs­dag­boka til den pale­stinske legen Ezzideen Shehab vil fortsatt leses om hundre år.

Kommentar

Virginia Roberts Giuffre etterlot seg en biografi vi ikke bør miste av syne.