Det er en moderne myte at vi 2024-mennesker bombarderes av en større mengde data enn noen gang før. Den rammen vi liker å kalle virkeligheten, denne horisonten vi ser, hører, tar på, har alltid vært en eksplosjon av tegn, avtrykk og spor vi ikke tar innover oss. Kanskje av vane, og fordi det trygge er det vi allerede vet, bruker vi alskens uvesentligheter – Candycrush, TV-serier, småkjekling – til å distrahere oss. For et kronblad er en roman, et myggstikk et dikt, en brostein et leksikon, over alt finnes myriader av innsikter vi enda ikke har vunnet. Under sedvanens overflate, hinsides hva vårt begrensede sanseapparat kan, vil og makter å registrere, finnes det verdener fantastiske nok til å sprenge alt vi tror og tar for å være Selve Sannheten og Virkeligheten.
Om Johan Harstad har rett i at det ikke lenger vil gis ut romaner av dette formatet, flytter jeg tilbake til 80-tallet.
En strøm av energi
