DebattKjernekraft

Er atomavfall­problemet løyst?

Eva Fidjestøl (Cand.real., IKFF (Internasjonal Kvinneliga for Fred og Frihet))
KJERNEKRAFTAS BAKSIDE: I La Hauge i Frankrike ligg det som blir kalla «Verdas atomsøppelplass». Her er australsk atomavfall på veg til avfallsanlegget. FOTO: CHARLY TRIBALLEAU, AFP / NTBKJERNEKRAFTAS BAKSIDE: I La Hauge i Frankrike ligg det som blir kalla «Verdas atomsøppelplass». Her er australsk atomavfall på veg til avfallsanlegget. FOTO: CHARLY TRIBALLEAU, AFP / NTB

Tilhengarane av kjernekraft i Norge hevdar at problemet med det farlege avfallet er løyst. Sist ute er Lars Eide i Klassekampen 27. august. Han hevdar også at avfallet kan brukast om igjen. Men Finland er det einaste landet i verda som snart kan ta i bruk eit underjordisk deponi bygd for brukt atombrensel. Fjerdegenerasjonsreaktoren som kan bruke reprodusert plutonium frå brukt brensel om igjen, har ingen fått til å fungere over tid.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Rød ungdom

Voldshumor eller fleip med dobbelt­moral?

I alle år har Rød Ungdom blitt forbigått i stillhet. Nå henges organisasjonen plutselig ut for en bagatell som blåses opp til det ugjenkjennelige. Hvorfor? Den norske makta blir svært opprørt over at noen tuller med en bombe mot amerikanske installasjoner i Norge, mens massemordet på blant annet 170 småjenter i Iran i beste fall forbigås i taushet. Nå blir det å tulle med Norges dobbeltmoral «voldshumor», men selv de som bruker ordet, vet utmerket godt at RU ikke driver med bomber eller vold. Det er naturlig å tro at kampanjen har helt andre motiver. Akkurat nå er Rød Ungdom en av de få organisasjonene som motarbeider Natos opprustning, til tross for at nesten hele Medie-Norge driver kampanjejournalistikk for Natos drøm om å beholde verdensdominans. Hele Stortinget stemmer for å ruste opp Nato, som i utgangspunktet står for mesteparten av militærinvesteringene i verden. Nato og deres pressepropagandister driver aktivt kanselleringskampanjer mot alle som ymter om at opprustning er feil vei å gå.

Geir Christensen
Tommy olsen-saken

Utlevering: eksemplet Valtònyc

Da Belgia nektet å utlevere den flyktede mallorcanske rapperen Valtònyc (Josep Miquel Arenas) til Spania i 2018 og ved anken i 2021, var det med henvisning til at den spanske dommen på 3,5 år for majestetsfornærmelse og oppford­ring til terror var i strid med fundamentale menneskerettigheter og ytringsfriheten, ifølge Den europeiske menneskerettighets­domstolen. Kravet om utlevering av budbringeren Tommy Olsen strider på samme måte mot folkeretten. Om Norge fortsatt skal ha en trevl av troverdighet i arbeidet for en regel­basert internasjonal orden, der menneskerettigheter og ytringsfrihet teller mer enn nasjoners kramp­aktige behov for å ikke miste ansikt, må Tommy Olsen få fortsette sitt viktige ­dokumentasjonsarbeid av den hårreisende behandlinger av båtflyktninger. Så får heller Norge stevne Hellas for menneske­rettighetsdomstolen i Strasbourg – igjen, hvor Hellas allerede er dømt for ulovlige og livstruende «pushbacks».

Jan Lothe Eriksen
Argentina

Aldri meir i Argentina?

I dag er det femti år sidan det seinaste militærdiktaturet installerte seg i Argentina og landet slutta seg til diktatura i Brasil, Bolivia, Uruguay og Chile, som i åra før var blitt innsette i Sør-Amerika med godkjenning frå USA. Før det var Argentina blitt rekna for ein «fristad», og mange av dei flyktningane vi alt jobba i solidaritet med, var komne til Noreg via Argentina. Det diktaturet som kom, var ekstremt brutalt, med forsvinningar, tortur og fleire andre former for undertrykking. Som i Chile blei militærdiktaturet i Argentina (1976–1983) akkompagnert av liberalistiske tonar i økonomien. Utanlandske investorar lét seg ikkje affisera av dei harde politiske tilhøva og gjorde gode pengar på børshandel og spekulasjon. Samstundes blei nasjonal industri bygd kraftig ned. Med militærdiktaturet blei alt som minte om folkelege rørsler, slått ned med hard hand. Og den nye økonomiske politikken øydela produksjonsapparatet i landet, på ein måte som kan minna om situasjonen i dag under Javier Milei. Skrivebordsteoriane til nobelprisvinnaren i økonomi Milton Friedman blei nytta som eksperiment i Chile og Argentina.

Johannes Nymark