DebattKjernekraft

Er atomavfall­problemet løyst?

KJERNEKRAFTAS BAKSIDE: I La Hauge i Frankrike ligg det som blir kalla «Verdas atomsøppelplass». Her er australsk atomavfall på veg til avfallsanlegget. FOTO: CHARLY TRIBALLEAU, AFP / NTBKJERNEKRAFTAS BAKSIDE: I La Hauge i Frankrike ligg det som blir kalla «Verdas atomsøppelplass». Her er australsk atomavfall på veg til avfallsanlegget. FOTO: CHARLY TRIBALLEAU, AFP / NTB

Tilhengarane av kjernekraft i Norge hevdar at problemet med det farlege avfallet er løyst. Sist ute er Lars Eide i Klassekampen 27. august. Han hevdar også at avfallet kan brukast om igjen. Men Finland er det einaste landet i verda som snart kan ta i bruk eit underjordisk deponi bygd for brukt atombrensel. Fjerdegenerasjonsreaktoren som kan bruke reprodusert plutonium frå brukt brensel om igjen, har ingen fått til å fungere over tid.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Skolegudstjenester

La kirken være hva kirken er, skolen hva skolen er

Prest Einar Gelius viser blant annet i Klassekampen 15. desember til Grunnlovens paragraf 2 om vår kristne og humanistiske arv som forsvar for skolegudstjenester. Så enkelt er det ikke. Utfordringen fra loven ligger i at mens kristendommen ser verdiene sine som gudegitte, betraktes de i humanismen som menneskeskapte. Loven krever balanse mellom de to verdisynene, men skolegudstjenester skaper slagside for det ene. Paragraf 2 har skapt behov for et livssynsåpent samfunn hvor ulike livssyn ivaretas. Det er den kulturarv vårt samfunn bør videreføre.

Trafikk

Store byers trafikk­pro­blemer

Trafikkproblemene i Norges største byer vokser år for år. Køene blir lengre, lufta blir dårligere, og kollektivsystemene presses til bristepunktet. Likevel forventes det at kommuner og fylker skal bære hovedansvaret for å løse utfordringene. Det holder ikke lenger. Det er urealistisk, og det er uansvarlig. Storbyenes trafikkutfordringer er ikke lokale bagateller.

Religion

Å være åpen

Jeg leser og leser og kan ikke annet enn å tenke at det det handler om er å være åpen. Majoritet minoritet; ingen av oss har valgt. Men vi kan velge å skape fellesskap istedenfor å holde på å snakke om utenforskap. Vi må tåle å være annerledes. Annerledeshet finnes overalt og i oss alle. Samtidig finnes likhetene.