DebattKjernekraft

Er atomavfall­problemet løyst?

Eva Fidjestøl (Cand.real., IKFF (Internasjonal Kvinneliga for Fred og Frihet))
KJERNEKRAFTAS BAKSIDE: I La Hauge i Frankrike ligg det som blir kalla «Verdas atomsøppelplass». Her er australsk atomavfall på veg til avfallsanlegget. FOTO: CHARLY TRIBALLEAU, AFP / NTBKJERNEKRAFTAS BAKSIDE: I La Hauge i Frankrike ligg det som blir kalla «Verdas atomsøppelplass». Her er australsk atomavfall på veg til avfallsanlegget. FOTO: CHARLY TRIBALLEAU, AFP / NTB

Tilhengarane av kjernekraft i Norge hevdar at problemet med det farlege avfallet er løyst. Sist ute er Lars Eide i Klassekampen 27. august. Han hevdar også at avfallet kan brukast om igjen. Men Finland er det einaste landet i verda som snart kan ta i bruk eit underjordisk deponi bygd for brukt atombrensel. Fjerdegenerasjonsreaktoren som kan bruke reprodusert plutonium frå brukt brensel om igjen, har ingen fått til å fungere over tid.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Terrorangrep

Hvordan gjenkjenne antise­mit­tisme – og hvordan ta problemet på alvor

Kjetil Braut Simonsen
Kjønn

Om å puste med magen

Karoline Skarstein skriver i Klassekampen at transpersoner har like mye rett til å bli ivaretatt og respektert i møte med offentlige tjenester som alle andre. Som lærer er jeg hjertens enig. Min profesjon er spesialtrenet til å «se» alle elever med de egenskaper, utfordringer og behov den enkelte måtte ha – hele tiden. Det gjelder også de målgruppene med kjønnsutfordringer som Bufdir bekymrer seg for og vil følge opp med en egen veileder. Direktoratets anbefalinger er egentlig overflødige og ganske nedlatende. Sikkert godt ment, men de kan lett leses som en undervurdering av en hel yrkesgruppe. Det kan også ligge i forslaget en oppfatning av at barn med kjønnsinkongruens trenger å bli sett og tilgodesett mer enn andre elever.

Jan Øvensen
Skole

Metode­frihet handler om valg, ikke skjerm

I Klassekampen 12. desember tegner Bendik Wold et levende bilde av lærerens metodefrihet slik den kan se ut når profesjonelt skjønn faktisk får rom. Nettopp derfor er det problematisk når han i samme innlegg hevder at Utdanningsforbundet forsvarer «å dytte enda mer skjerm på seks- og sjuåringer», og knytter dette direkte til begrepet metodefrihet. Dette er så grovt at det nærmer seg det usaklige. Når Wold spør om metodefrihet i dag i praksis handler om mer skjerm for de yngste, er svaret nei. Utdanningsforbundet mener tvert imot at det er klokt å være varsomme med digitale verktøy i begynneropplæringen. Det avgjørende er likevel ikke om slike verktøy brukes, men hvorfor, hvordan og i hvilke situasjoner.

Thom Jambak