Kronikk

Fransk forening

I 1935 ble forsøket på å forene den franske venstresida og fagbevegelsen vellykket, men kortlivet. Den nye folkefronten har noe å lære.

FAGBEVEGELSE, FAGBEVEGELSE, FAGBEVEGELSE: I 1934 gikk Confédération générale du travail (CGT) til generalstreik, støttet av Sosialistpartiet. De demonstrerende arbeiderne ønsket enhet i stedet for splittelse, skriver forfatteren. FOTO: NTBFAGBEVEGELSE, FAGBEVEGELSE, FAGBEVEGELSE: I 1934 gikk Confédération générale du travail (CGT) til generalstreik, støttet av Sosialistpartiet. De demonstrerende arbeiderne ønsket enhet i stedet for splittelse, skriver forfatteren. FOTO: NTB

At en allianse av politiske partier og grupperinger på den franske venstresiden kaller seg Den nye folkefronten, er mer betydningsfullt enn mange er klar over. For det første har det som forutsetning at det også har eksistert en folkefront tidligere, for det andre at en samlet venstreside oppfatter denne første folkefronten som en så stor historisk suksess at de ønsker å bli assosiert med den. Selve uttrykket «Folkefronten» (Le Front populaire), tilskrevet kommunisten Eugen Fried (av tsjekkisk-ungarsk herkomst), er for venstreorienterte franskmenn omgitt av en egen aura. Mens vi venter på at president Macron skal utpeke ny statsminister, kan det derfor ha en viss interesse å vite litt om hva den opprinnelige franske folkefronten var, og i hvilken historisk kontekst den oppsto.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

I møte med barne­ver­net står mi­no­ri­tetsbarn i fare for å miste både familie, språk og kulturell tilhø­righet.

Debatten om USAID-kuttene er større enn Elon Musk.

Et demo­kratisk Iran forut­setter en åpen debatt om maktfor­deling og mino­ri­tets­ret­tig­heter.