Vi lever i urolige tider, og de økonomiske konsekvensene merkes. Børsene spretter opp og ned, strømprisene fyker veggimellom, kronekursen går hovedsakelig i én retning (ned) og dyrtiden har skapt stor usikkerhet i norske husholdninger. Også rentepolitikken oppfører seg som en jojo. Styringsrenten har gått fra 0 sommeren 2021 til 4,5 prosent i mars 2024. Ifølge prognosene skal den ned igjen til 3 prosent innen utgangen av 2026 (en litt treig jojo der altså).
Målet med å sette opp renta er både å få ned inflasjonen og stabilisere økonomien, men her ligger det som kjent en målkonflikt. Sterke renteøkninger gir også ustabilitet, særlig i folks økonomi og for byggenæringen.
Men hvordan ville det da gått med norsk økonomi om renta ikke hadde økt like mye? La oss si at Norges Bank hadde stanset rentehevingene på rundt 3 prosent. Ville inflasjonen da fortsatt oppover i en pris- og lønnsspiral?
Det er dette en gruppe forskere ved Samfunnsøkonomisk analyse (SØA) har forsøkt å finne ut. Benedictow, Bjøru, Kordt og Nymoen har sett på et scenario med et utenlandsk inflasjonssjokk, som i 2022, og gjort en modellering av hvordan norsk økonomi ville utviklet seg med en mer moderat renteøkning. Deres analyser viser at lavere rente ville gitt noe høyere inflasjon, men økningen er liten. Og på noe sikt ville inflasjonen uansett vært nede igjen, altså ingen pris- og lønnsspiral.
En årsak til rentas relativt svake effekt på inflasjon er at det her er snakk om importert inflasjon, som renta uansett ikke kan stanse. Det en sterk renteøkning kan «bidra med» er for eksempel å gjøre det vanskeligere for bedrifter å dekke inn økte kostnader gjennom egne prisøkninger, og dermed føre til at noen vil gå konkurs.
Forskerne har sett på ulike scenarioer, deriblant et scenario med en sterk renteøkning, og et scenario med mer stabil rentebane. Analysen viser det vi alle kjenner på kroppen, at sterke endringer i renta gir svært store svingninger i vår disponible inntekt. Renteøkninger gir også en større økning i arbeidsledigheten,
Ifølge forskerne er én tolkning av modellsimuleringene følgende: Dersom Norges Bank tar mer hensyn til sysselsettingen og reduserer vektleggingen av inflasjon, så vil det midlertidig gi noe høyere inflasjon, men også lavere ledighet og økt disponibel inntekt for husholdningene. Og på lang sikt er forskjellene små.
Men hvis effektene av et utenlandsk inflasjonssjokk på norsk økonomi kun er midlertidige, og inflasjonen ville kommet ned av seg selv også uten de sterke renteøkningene, hvorfor har det da vært så viktig for Norges Bank å øke renta raskt og kraftig? Hvorfor ikke vente til impulsene fra den importerte inflasjonen dør ut av seg selv? Hvorfor gjøre situasjonen for norske husholdninger dobbelt så vanskelig ved å øke renta kraftig?
Benedictow med fler har brukt et modellverktøy som simulerer norsk lønnsdannelse som en kollektiv, koordinert lønnsdannelse med frontfag. Det gir et godt utgangspunkt for å analysere hvordan lønnsvekst og inflasjon i Norge responderer på et utenlandsk prissjokk. I den norske lønnsdannelsen er det ingen direkte kobling mellom økt prisvekst og økt lønn, og empirisk forskning viser at det heller ikke er slik at økt arbeidsløshet nødvendigvis bremser lønnsveksten – på samme måte som at lav ledighet heller ikke øker lønnsveksten nevneverdig. Det er derimot en forholdsvis direkte kobling mellom lønnsomheten i industrien og lønnsnivået.
Norges Bank baserer sine analyser på ulike modeller, blant annet en modell (NEMO) basert på nyklassisk økonomisk teori, som ikke gjør de samme tilpasningene til den særnorske lønnsmodellen.
Når banken ser inn i sin spåkule, ser de dermed en lønns- og prisspiral som løper løpsk dersom de ikke setter opp renta. Ved å bruke andre antakelser om lønnsdannelsen, viser Benedictow med fler hvordan frontfagsmodellen vil bidra til at inflasjonen kommer ned av seg selv, uten sterke renteøkninger.
Den store jokeren er kronekursen. Den har også vist seg å være vanskelig å spå. Analysen fra SØA viser at kronekursen holder seg mer stabil om Norge følger rentenivået til våre handelspartnere. Spørsmålet er om vi må tåle svingninger i kronekursen.
Urolige tider får vi ikke gjort så mye med, men det er ikke åpenbart at store renteendringer er den beste medisinen.