Erik Dammann beskriver i selvbiografien «Kontraster» hvordan oppholdet på øygruppen Samoa i Stillehavet i 1968 ble et vendepunkt i livet hans: «Personlig lærte jeg at den påstanden som er et av hovedfundamentene for hele vår kultur, er falsk. Våre økonomer og politikere hevder at mennesket først og fremst er født egoistisk, og at trangen til å berike seg selv på andres bekostning er uutryddelig og derfor det eneste et samfunn kan bygge på. Det Samoa viste oss, er at menneskets natur er åpen og kan utvikle seg i totalt forskjellige retninger.» Samoanernes kultur slik Dammann opplevde den, handler om å utrette noe for andre. «I dagens verden», skriver han, «er det liten tvil om hvilken av de to typene sosial orden som ville være å foretrekke, ja som kanskje til sist kan bli en forutsetning for vår felles overlevelse.»
Samoas dager kan være talte som følge av klimaendringene. Hva har det med oss å gjøre?
Det som forsvinner
