Kron og mynt

Rodriks utopi

Kan fattige land bli rike på å klippe hår? Neppe – med mindre vi kan teleportere.

Illustrasjon: Knut Løvås, knutlvas@gmail.com Illustrasjon: Knut Løvås, knutlvas@gmail.com

I denne spalten har et tilbakevendende tema vært en kritikk av det høye abstraksjonsnivået i nyklassisk økonomisk teori. Vanligvis deles økonomien i tre sektorer: primærsektoren (landbruk og fiske), sekundærsektoren (industri), og tertiærsektoren (tjenesteyting). Med eksempler fra bananproduksjon i Ecuador og fra bilindustrien har jeg i to spalter tidligere i år forklart forskjellen mellom primærsektoren (avtakende avkastning som gjør at produktiviteten etter et visst punkt må synke) og sekundærsektoren (der stordriftsfordeler gjør at produktiviteten stadig kan stige). En ny artikkel, «Servicing Development», der den kjente økonomen Dani Rodrik er hovedforfatter, gir oss et utgangspunkt for å diskutere den tredje sektoren – tjenesteytingen – og dens rolle i økonomisk utvikling.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kron og mynt

Dei rike klagar over for­mues­skatt, mens vanlege folk betalar største­de­len av skattane.

Vi har ikke bygd færre boliger siden krigen. Det kan bety en rever­sering av den sosiale revo­lu­sjonen.

Å bremse den økende formues­ulik­heten i Norge er en av de viktigste politiske sakene i vår tid.