Kron og mynt

Rodriks utopi

Kan fattige land bli rike på å klippe hår? Neppe – med mindre vi kan teleportere.

Illustrasjon: Knut Løvås, knutlvas@gmail.com Illustrasjon: Knut Løvås, knutlvas@gmail.com

I denne spalten har et tilbakevendende tema vært en kritikk av det høye abstraksjonsnivået i nyklassisk økonomisk teori. Vanligvis deles økonomien i tre sektorer: primærsektoren (landbruk og fiske), sekundærsektoren (industri), og tertiærsektoren (tjenesteyting). Med eksempler fra bananproduksjon i Ecuador og fra bilindustrien har jeg i to spalter tidligere i år forklart forskjellen mellom primærsektoren (avtakende avkastning som gjør at produktiviteten etter et visst punkt må synke) og sekundærsektoren (der stordriftsfordeler gjør at produktiviteten stadig kan stige). En ny artikkel, «Servicing Development», der den kjente økonomen Dani Rodrik er hovedforfatter, gir oss et utgangspunkt for å diskutere den tredje sektoren – tjenesteytingen – og dens rolle i økonomisk utvikling.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kron og mynt

Om et par tiår er søppel­dynger, gruvedrift og tøm­mer­hogst avskaffet. Eller?

Hva en tusenlapp betyr for fattig versus rik, burde ha noe å si i offentlige utred­ninger.

Trump har gjort det enklare for dei aller største føretaka å trikse med rekne­skapen.