Kron og mynt

Rodriks utopi

Kan fattige land bli rike på å klippe hår? Neppe – med mindre vi kan teleportere.

Illustrasjon: Knut Løvås, knutlvas@gmail.com Illustrasjon: Knut Løvås, knutlvas@gmail.com

I denne spalten har et tilbakevendende tema vært en kritikk av det høye abstraksjonsnivået i nyklassisk økonomisk teori. Vanligvis deles økonomien i tre sektorer: primærsektoren (landbruk og fiske), sekundærsektoren (industri), og tertiærsektoren (tjenesteyting). Med eksempler fra bananproduksjon i Ecuador og fra bilindustrien har jeg i to spalter tidligere i år forklart forskjellen mellom primærsektoren (avtakende avkastning som gjør at produktiviteten etter et visst punkt må synke) og sekundærsektoren (der stordriftsfordeler gjør at produktiviteten stadig kan stige). En ny artikkel, «Servicing Development», der den kjente økonomen Dani Rodrik er hovedforfatter, gir oss et utgangspunkt for å diskutere den tredje sektoren – tjenesteytingen – og dens rolle i økonomisk utvikling.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kron og mynt

Olje­fon­dets leder bringer tilbake bekym­ringer som har fulgt mennes­ke­heten lenge.

3,5 millioner inter­na­sjo­nale årsverk jobber for å tilfreds­stille den norske befolk­ningens konsum.

Regje­ringens retorikk om sykelønns­ord­ningen er en dyrebar gave til høyresida.