Går vi på museum kun for å se på kunst? Eller gjør vi det også fordi vi liker å iaktta mennesker som iakttar kunst? Kunstviteren med haken høytidelig hvilende mellom tommel og pekefinger, unge mennesker som blir stående oppslukt foran verk som treffer dem overraskende sterkt, det litt uvillige museumsfølget som lar sitt fraværende blikk sveipe raskt fra verk til verk. I tillegg til disse arketypene er det én type som har blitt stadig vanligere å se de siste årene: Museumsgjesten som er langt mer opptatt av å dokumentere besøket med mobiltelefonen enn å dvele ved kunsten.
Hvem trenger vel å speile i seg i kunst når vi kan speile oss i mobilkameraet?
Stimulienes tvangstrøye
