Kulturuka

Stimulienes tvangstrøye

Hvem trenger vel å speile i seg i kunst når vi kan speile oss i mobilkameraet?

Endrede ­vaner: For ti år siden begynte Louvre-ansatte å merke at publikum var mer opptatt av å ta selfies enn å fordype seg i kunsten, som her foran «Venus av Milo». Det har museene tatt til følge. Foto: AFP/NTBEndrede ­vaner: For ti år siden begynte Louvre-ansatte å merke at publikum var mer opptatt av å ta selfies enn å fordype seg i kunsten, som her foran «Venus av Milo». Det har museene tatt til følge. Foto: AFP/NTB

Går vi på museum kun for å se på kunst? Eller gjør vi det også fordi vi liker å iaktta mennesker som iakttar kunst? Kunstviteren med haken høytidelig hvilende mellom tommel og pekefinger, unge mennesker som blir stående oppslukt foran verk som treffer dem overraskende sterkt, det litt uvillige museumsfølget som lar sitt ­fraværende blikk sveipe raskt fra verk til verk. I ­tillegg til disse arketypene er det én type som har blitt stadig vanligere å se de siste årene: Museumsgjesten som er langt mer opptatt av å dokumentere besøket med ­mobiltelefonen enn å dvele ved kunsten.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kultur

Festival

Festi­valens nye VIP-tilbud lover «den perfekte kombi­na­sjonen av festival og komfort». Øya er blitt til flere øyer, mener kritiker.

Scenekunst

Bransje­ve­teran Tove Bratten mener både regje­ringen og Kultur­rådet fortjener et kritisk blikk etter nedleg­gelsen av Verdens­teatret.

Akademia

Flere har hevdet at Norge bruker for mye ressurser på forsk­nings­by­rå­krati og at Forsk­nings­rådet bør inn­skren­kes. Rådet forsvarer egen posisjon.