Kulturuka

Stimulienes tvangstrøye

Hvem trenger vel å speile i seg i kunst når vi kan speile oss i mobilkameraet?

Endrede ­vaner: For ti år siden begynte Louvre-ansatte å merke at publikum var mer opptatt av å ta selfies enn å fordype seg i kunsten, som her foran «Venus av Milo». Det har museene tatt til følge. Foto: AFP/NTBEndrede ­vaner: For ti år siden begynte Louvre-ansatte å merke at publikum var mer opptatt av å ta selfies enn å fordype seg i kunsten, som her foran «Venus av Milo». Det har museene tatt til følge. Foto: AFP/NTB

Går vi på museum kun for å se på kunst? Eller gjør vi det også fordi vi liker å iaktta mennesker som iakttar kunst? Kunstviteren med haken høytidelig hvilende mellom tommel og pekefinger, unge mennesker som blir stående oppslukt foran verk som treffer dem overraskende sterkt, det litt uvillige museumsfølget som lar sitt ­fraværende blikk sveipe raskt fra verk til verk. I ­tillegg til disse arketypene er det én type som har blitt stadig vanligere å se de siste årene: Museumsgjesten som er langt mer opptatt av å dokumentere besøket med ­mobiltelefonen enn å dvele ved kunsten.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kultur

Medier

Pete Hegseth vil direkte­sende henret­telsen av en drapsmann. En kalkulert forråelse av den ameri­kanske kulturen, mener filosof Arne Johan Vetlesen.

Kulturtirsdag

Europas yngste stat drømmer om EU-medlemskap, men Pristina later i begrenset grad til å ville tekkes gjester utenfra.

Kunst

Det groteske, triste og komiske eksisterer stadig side om side i 90 år gamle Willibald Storns kunst.