Julaften 2013 døde dikteren Helga M. Novak, eller Helga María Karlsdóttir ifølge hennes islandske pass, i den lille byen Rüdersdorf i Brandenburg, ikke langt fra Berlin. Wolf Biermann betegnet henne den gang som DDRs største dikterinne, mens Günter Grass anså henne for å være den største i hele Tyskland. Til tross for allmenhetens anerkjennelse ble ingen av bøkene hennes utgitt i DDR og diktene hennes var bare tilgjengelige i Stasi-rapporter. Hun bodde motvillig i Vest-Tyskland etter mange år i et polsk skogområde, og hun døde som islandsk statsborger. Hun utga atskillige diktsamlinger, skrev essays og lydspill, men er særlig kjent for sine autobiografiske romaner, «Die Eisheiligen», «Vogel federlos» og «Im Schwanenhals». De to første verkene beskriver barndommen og ungdommen hennes i Nazi-Tyskland og senere i DDR, mens det siste blant annet forteller om årene hennes i Island.
Helga M. Novak var hjemløs i verden, men hjemme i ordene. Nå vokser interessen for forfatterskapet hennes.
En bohem på Island
