Den legendariske bassisten Charlie Haden sa en gang om den gode improvisasjonen at «man kommer til et sted hvor det ikke er noe ego, og i det du gjør det, ser du deg selv i forhold til resten av universet (...). Du innser at det er viktig å ha respekt og ærbødighet for livet og musikken».
Kan improvisasjon med andre utslette egoet? Harald Lassen gir det et forsøk.
Kort vei til leken
