Mandag morgen denne uka ble den siste resten av sommersløvhet røsket ut av oss. Samtidig som studenter landet over troppet opp til første studiedag, gikk Rødt-politiker Mímir Kristjánsson ut og ba norske ungdommer om å «skjerpe seg» og «slutte å loke rundt» i mange år før de kommer seg ut i arbeidslivet. Norge trenger flere i arbeid, og de som kan arbeide, de skal også arbeide, synes budskapet å være.
Til å komme fra den kanten, er dette relativt nye takter. Men Kristjánssons ønske om en bedre samfunnsmoral blant de unge, skriver seg inn i en etter hvert ganske lang rekke liknende uttalelser fra politikere på venstresida. Fremst i rekka står arbeidsminister Tonje Brenna, som flere ganger har minnet om nødvendigheten av å stå opp om morran. Kristjánssons partikollega Seher Aydar har uttrykt ønske om mer politi i gatene for å slå ned på ungdomskriminalitet. Og da Jonas Gahr Støre var på Utøya i sommer, sa han til AUF-erne at «Det er nødvendig å være litt streng framover. I Norge gjør vi vår plikt før vi krever vår rett.»
Om dette er en varig endring på venstresida, er det et ubetinget gode, og om du kaller det moralisme, er det helt greit for meg. For livet består ikke bare av lover, regler og strukturelle forklaringer, det består også av vilje, ansvar og personlig moral. Svært mange av arbeidsoppgavene som utføres i samfunnet, har lite å gjøre med selvrealisering og motivasjon, men derimot mye å gjøre med å møte opp og få jobben gjort. Ofte er det ikke oppgavene i seg selv som får en arbeider til å stemple inn på arbeidsplassen 7.30 hver eneste dag, men nødvendigheten av å forsørge seg selv og familien sin og å yte sin skjerv i samfunnsmaskineriet. Ingen vet bedre enn arbeidere og fattigfolk hvor mye livet krever av vår vilje, og at denne innsikten nå også speiles hos ledende politikere, er bra.
Vi på venstresida er ofte mest opptatt av de strukturelle årsakene til at folk handler slik de gjør. Men også samfunnsmoral kan være en strukturell årsak på alt fra skolefravær til massiv skatteplanlegging: Man kan for eksempel se på det som et uttrykk for en generell oppfatning om at alt som ikke er forbudt, er lov. Og slik er det selvfølgelig ikke. Det er ikke forbudt å planlegge seg bort fra skatt, og det er ikke forbudt å stadig glemme igjen visakortet når man skal på byen med gjengen. Det er, kort oppsummert, ikke forbudt å være en snik, selv om snikene gjør samfunnet dårligere ved å svekke tillit og fellesskap, og i siste instans tvinge fram et annet og dårligere samfunn med mer byråkrati og strengere kontroll.
En venstreside som ikke er villig til å diskutere folkeskikk og moral i spørsmål om arbeidsliv og skole, står også langt svakere når den skal hanskes med unnasluntrerne i Sveits. Derfor er det grunn til å hilse den nye moralismen velkommen.