Kronikk

«Hva er det da vi kjemper for?»

Historien om de norske studentene som ikke lot seg omvende til SS-soldater, viser hva kulturell beredskap kan bety.

KULTUR MOT NAZISME: Tyske myndigheter prøvde å gjøre nazister av de norske studentene som ble deportert til Tyskland i 1943. Det mislyktes de med. Her fra tiden i tysk fangenskap. FOTO: Hans Trygve Tveten / Arkivet freds- og menneskerettighetssenterKULTUR MOT NAZISME: Tyske myndigheter prøvde å gjøre nazister av de norske studentene som ble deportert til Tyskland i 1943. Det mislyktes de med. Her fra tiden i tysk fangenskap. FOTO: Hans Trygve Tveten / Arkivet freds- og menneskerettighetssenter

Få trodde før 1940 at Norge kunne bli invadert. Nå frykter vi med god grunn vår totalitære nabo i øst, samtidig som flybaser over hele landet er blitt amerikansk territorium. Hva hvis Trump blir president, det blir økonomisk krise i USA og oljen og naturrikdommene plutselig er fristende nære? Hvordan kan et lite språkområde med fem millioner innbyggere forsvare sin rett til å være en selvstendig stat, hvis overmakten blir for stor? Ikke mange av våre kulturministre har sitert Churchill, som da de ville redusere kulturstøtten under krigen, sa: Hva er det da vi kjemper for?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

Det er nitrist at norsk venstre­side ikke vil bidra i det store demo­kra­tiske prosjektet EU.

Norge er fremdeles et viljeløst vedheng til USAs tekgi­ganter. Vi bør heller henge oss på nabolan­dene våre og arbeide for digital suve­re­nitet og frihet.

Jeg har jobbet i barnehage nesten hele mitt yrkes­ak­tive liv. Hver dag tenker jeg: Hjelp, dette yrket kan jeg ikke bli gammel i!