Kronikk

«Hva er det da vi kjemper for?»

Historien om de norske studentene som ikke lot seg omvende til SS-soldater, viser hva kulturell beredskap kan bety.

KULTUR MOT NAZISME: Tyske myndigheter prøvde å gjøre nazister av de norske studentene som ble deportert til Tyskland i 1943. Det mislyktes de med. Her fra tiden i tysk fangenskap. FOTO: Hans Trygve Tveten / Arkivet freds- og menneskerettighetssenterKULTUR MOT NAZISME: Tyske myndigheter prøvde å gjøre nazister av de norske studentene som ble deportert til Tyskland i 1943. Det mislyktes de med. Her fra tiden i tysk fangenskap. FOTO: Hans Trygve Tveten / Arkivet freds- og menneskerettighetssenter

Få trodde før 1940 at Norge kunne bli invadert. Nå frykter vi med god grunn vår totalitære nabo i øst, samtidig som flybaser over hele landet er blitt amerikansk territorium. Hva hvis Trump blir president, det blir økonomisk krise i USA og oljen og naturrikdommene plutselig er fristende nære? Hvordan kan et lite språkområde med fem millioner innbyggere forsvare sin rett til å være en selvstendig stat, hvis overmakten blir for stor? Ikke mange av våre kulturministre har sitert Churchill, som da de ville redusere kulturstøtten under krigen, sa: Hva er det da vi kjemper for?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

Når store prosjekter løper løpsk – og det gjør de ofte – blir resultatet gjerne både dyrt og dumt.

Nobel­ko­mi­teen har gitt freds­pri­sen til en demo­krati­for­kjemper som kan ende opp som en kupp-president.

Norske univer­si­tets­le­dere har abdisert fra sitt leder­ansvar under Israels folkemord og okkupasjon.