Hva har åpningsseremonien i sommerens olympiske leker i Paris og filmen Deadpool & Wolverine til felles? Begge er blendende oppvisninger gjennomsyret av ironi – men der stopper også likheten, og går vi bak blendverket, finner vi et dypt uforenlig innhold som kan klargjøre ironiens dypt tvetydige natur i vår tid.
Åpningen av OL i Paris viste oss den nøyaktige motsatsen til politisk korrekt uniformitet – og de nasjonalkonservative gikk rett på limpinnen.
Ekte ironi og ekte håp
