Kronikk

Ekte ironi og ekte håp

Åpningen av OL i Paris viste oss den nøyaktige motsatsen til politisk korrekt uniformitet – og de nasjonalkonservative gikk rett på limpinnen.

FRISKE BLOMSTER FRA DEN RÅTNE HAGEN: Drag queens viser fransk design under åpningsseremonien i Paris, 26. juli. Foto: Xinhua, ABACA/NTBFRISKE BLOMSTER FRA DEN RÅTNE HAGEN: Drag queens viser fransk design under åpningsseremonien i Paris, 26. juli. Foto: Xinhua, ABACA/NTB

Hva har åpningsseremonien i sommerens olympiske leker i Paris og filmen Deadpool & Wolverine til felles? Begge er blendende oppvisninger gjennomsyret av ironi – men der stopper også likheten, og går vi bak blendverket, finner vi et dypt uforenlig innhold som kan klargjøre ironiens dypt tvetydige natur i vår tid.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

Geopo­li­tikk og realisme er dagens melodi. Hva kommer etter prinsip­pene?

Norges­de­mo­kra­tene er det første partiet siden andre ver­dens­krig som går til valg på depor­tasjon av store menneske­grupper, sortert etter rase og religion.

Karl Ove Knausgård vedgår at han «ikke kan noe om datatek­no­logi» – i likskap med humanistar flest.