Kronikk

Ekte ironi og ekte håp

Åpningen av OL i Paris viste oss den nøyaktige motsatsen til politisk korrekt uniformitet – og de nasjonalkonservative gikk rett på limpinnen.

FRISKE BLOMSTER FRA DEN RÅTNE HAGEN: Drag queens viser fransk design under åpningsseremonien i Paris, 26. juli. Foto: Xinhua, ABACA/NTBFRISKE BLOMSTER FRA DEN RÅTNE HAGEN: Drag queens viser fransk design under åpningsseremonien i Paris, 26. juli. Foto: Xinhua, ABACA/NTB

Hva har åpningsseremonien i sommerens olympiske leker i Paris og filmen Deadpool & Wolverine til felles? Begge er blendende oppvisninger gjennomsyret av ironi – men der stopper også likheten, og går vi bak blendverket, finner vi et dypt uforenlig innhold som kan klargjøre ironiens dypt tvetydige natur i vår tid.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

I Kenya, Madagaskar og Tanzania ser vi det samme: Den yngre gene­ra­sjonen er i ferd med å endre Afrikas politiske landskap.

EUs reviderte versjon av USAs 28-punktsplan har en hake: den kommer garantert til å bli avvist i Moskva.

Frifin­nel­sene av Knut Rød trenger ikke en konspi­ra­torisk forklaring.