Etter at minglingen i Arendalsuka er over, skal det forhandles om et nytt barnehageforlik. Det store spørsmålet er om politikerne nok en gang skal falle for barnehagemilliardærenes lobbyisme, eller om vi endelig skal få en politikk som sikrer at flere barnehagekroner går til barnehagene.
Det er grunn til stor bekymring når regjeringspartienes utdanningspolitikere før sommeren uttrykte at «ro i sektoren» er målet i forhandlingene (VG, 16. juni). For er det noe vi vet, så er det at en helt nødvendig innstramming i kjedenes pengebruk vil gi uro og bråk – fra eierne og deres lobbyister.
Den godt koordinerte aksjonen da regjeringen sendte barnehageloven på høring, og fikk tusenvis av sinte høringssvar i retur, er en god pekepinn. Det er legitimt å forsvare interessene sine, men lydnivået de kommersielle barnehageinteressene skaper bør ikke få avgjøre politikken.
Det er etter hvert hauger med utredninger som viser at eiernes profittjag rammer barnehagene fordi pengene på ulike vis sluses ut av driften. Organisasjonen For velferdsstaten har nå startet arbeidet med å se konkret på hvordan de fire store kjedenes salg av barnehageeiendommer slår ut for driftsbudsjettene i Kommune-Norge.
Norsk barnehagesektor er nemlig blitt del av en internasjonal trend der salg og tilbakeleie av velferdseiendom tapper driften for midler. Bare mellom 2019 og 2021 ble det solgt barnehagebygg i Norge for over 14,1 milliarder kroner. Barnehageeierne fikk milliardgevinster, mens barnehagene inngikk lange og dyre avtaler om å leie byggene tilbake.
Dette kalles sale-leaseback-avtaler, og det er de fire store kommersielle barnehagekjedene, Læringsverkstedet, FUS/Trygge barnehager, Norlandia og Espira som har gått i bresjen.
Med tall som hver enkelt barnehage innrapporter til Utdanningsdirektoratet, kombinert med oversikt over hvilke barnehager som er solgt med tilbakeleieavtaler, har For velferdsstaten undersøkt hvordan dette slår ut. Husleienivået i kjedebarnehager med sale-leaseback-avtaler er vesentlig høyere enn i private barnehager uten slike avtaler.
I snitt har private barnehager brukt rundt seks prosent av offentlige tilskudd og foreldrebetaling på husleie. For mange av sale-leaseback-barnehagene utgjør husleien ti til 15 prosent. Mange har også triple-net-avtaler, som betyr at de i tillegg må betale for vedlikehold, reparasjoner og så videre.
Foreløpig har vi undersøkt Tromsø, Bærum, Haugesund og Larvik og hvor stor andel av driftsmidlene som går til husleie og byggrelaterte kostnader, og sammenstilt dette med tall for personalkostnader og bemanning i den enkelte barnehage. Her er noen funn:
- I Bærum er ni av elleve barnehager med ti prosent eller mer i husleie, fra de store kommersielle kjedene. Syv av disse er sale-leaseback-barnehager. Nesten halvparten av barnehagene som har lavest mulig bemanning (seks barn per ansatt) tilhører kjedene. Mens kun tre av 33 barnehager som har 5,8 (barn per ansatt) eller bedre bemanning, er fra de samme kjedene.
- I Tromsø er ni av ti barnehager med husleie over ti prosent, sale-leaseback-barnehager. Syv av 18 barnehager med lavest mulig bemanning er fra de store kjedene, mens kun to kjedebarnehager er å finne blant de 17 som har 5,8 eller bedre i bemanning.
- I Haugesund er alle barnehagene med husleie på ti prosent eller mer fra de store kjedene, og kommunens fire sale-leaseback-barnehager troner aller øverst. Seks av ni barnehager med lavest mulig bemanning tilhører kjedene. Mens bare én kjedebarnehage er å finne blant de syv barnehagene med 5,8 eller bedre i bemanning.
- I Larvik er mønsteret det samme – kommunens tre sale-leaseback-barnehager er i husleietoppen. To av dem har lavest mulig bemanning, og den siste ligger bare så vidt over med 5,9.
Generelt har kjedene og sale-leaseback-barnehagene høyere utgifter til bygg enn snittet, mens personalkostnader og bemanning er lavere enn snittet. Kostnadsbildet er altså snudd på hodet i forhold til hva man bør ønske seg for sunn barnehagedrift. Utgiftene til kommunen har derimot ikke blitt lavere. Tallene bekrefter tidligere dokumentasjon fra Utdanningsdirektoratet, Telemarksforsking og BDO; at offentlige bevilgninger og foreldrebetaling i økende grad finansierer høye kostnader til bygg.
I regjeringens eget høringsnotat til ny barnehagelov står det:«Når barnehager inngår husleieavtaler med svært høy husleie, går dette på bekostning av midler barnehagen kan bruke på det pedagogiske tilbudet.»
Ifølge en undersøkelse fra Utdanningsforbundet i 2023 er bemanningen så lav at det i perioder er uforsvarlig å ha barna der (Utdanningsnytt, 25. oktober 2023). En stor andel av styrere i norske barnehager sier de har så lav bemanning at de bryter loven, ikke klarer å gi et godt nok pedagogisk tilbud og ofte må avlyse planlagte aktiviteter.
Dette skjer på tross av at Norge antagelig aldri har brukt så mye penger på barnehage som nå, og ligger helt i verdenstoppen for offentlig satsing på barnehager.
Alle våre folkevalgte burde være godt informert om at det foregår et ran av norske barns barnehager. Forhandlingene om et nytt barnehageforlik må sette tilbudet til barna før eiernes interesser.
En ny barnehagelov må stoppe lekkasjene. Men hvis det høyeste politiske målet er ro og fred, er det nok best å la være.