Laura Terragni har delt denne artikkelen med deg.

Laura Terragni har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattKosthold

Politisk hvilepute

Vær ærlig. Har du ikke tenkt minst én gang når du møter en person med stor mage og stor rumpe: Hvorfor tar de ikke slankemedisin?

Fedmedisiner har blitt en av de mest populære forbruksvarer. Disse medisinene gjør – i teorien – at personer med overvekt mister vekt raskt. Det er det mirakuløse legemiddelet mot århundrets sykdom: fedme.

I media popper det stadig opp fortellinger om kiloer som raser av og folk som endelig er lykkelige.

Disse medisinene regulerer appetitten. De får deg til å føle deg mett og reduserer matlysten din. De får deg til å miste «suget» etter å spise. De gir deg også kvalme. Hvis du spiser for mye, kan det forårsake oppkast og diaré.

Om en slutter å ta denne medisinen, løper man en stor risiko for å ta tilbake den tapte vekten og veie enda mer enn før.

Disse medisinene er derfor ment for å bli tatt over en lengre periode (livet ut?) og man kan med trygghet si at de er designet for å skape avhengighet.

Bruken av disse medisinene risikere å representer en lettvint løsning som er praktisk og lønnsom for mange: Sikkert for farmasøytiske selskaper og matindustrien, men også for våre politikere.

Oppmerksomheten gitt til disse medisinene, deres effekter, deres pris og deres tilgjengelighet avleder oppmerksomheten fra årsakene til fedme: de fedmefremmende matomgivelsene som får oss til å spise kaloririke matvarer.

Slankemedisiner forsterker ideen at fedme er et individuelt problem som krever et individuelt ansvar. Dette kan være en sovepute for våre politikere.

Redusering av overvekt må være en kollektiv investering. Vi trenger tiltak som fremmer sunn mat og bedre helse for alle, som prisregulering, mindre ultraprosessert mat og gratis skolemat.

Den geniale løsningen på fedme i vårt samfunn kan ikke være å ta fra folk matlysten og gleden ved å spise en god middag.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Barnehager

Neppe tilfeldig at sykefra­været er lavest i private barnehager

Etter å ha skrevet er par innlegg i denne avisen, hvor jeg viser hvordan sykefraværet er systematisk lavere i private enn i offentlige barnehager, skriver Odd E. Rambøl i Klassekampen 3. november at «nå bør Storsletten skjerpe seg». Jeg er ikke uenig. Det er et godt allmennmenneskelig råd å skjerpe seg. Men det endrer ikke på det faktum at sykefraværet er systematisk høyest i offentlige barnehager. Dette viser tallene fra SSB tydelig.

Venezuela

Det enkleste er pistol

USAs krigsminister opplyser at det militære, på ordre fra presidenten, nok en gang har bombet en venezuelansk båt i internasjonalt farvann, under påskudd av narkotikasmugling. Hittil er nærmere 70 personer på denne måten blitt utenomrettslig henrettet, uten bevis, og uten å ha smuglet noe. Al Capone regnes å være ansvarlig for minst 200 drap, men havnet i fengsel for skatteunndragelse. Presidenten får en fredspris om et års tid.

Forfatterorganisasjonene

Mer til Ekeberg, mindre til felles­skapet?

Forfatter og FF-grunnlegger Jan Ove Ekeberg angriper Den norske Forfatterforening i en kommentar i Klassekampen 3. november. Argumentene spriker, men til slutt kommer den egentlige beveggrunnen til syne: Han vil at mer av det som i dag er forfatterfellesskapets penger skal gå direkte til enkeltforfattere. At Ekeberg i 2019 startet et forbund som definerer seg som en konkurrent til DNF, har gitt et dobbelt sett av funksjoner. Dermed er utgiftene til administrasjon i feltet i dag betydelig større enn de var før. I prosent av totalen de forvalter, bruker FF og DNF omtrent like mye på drift versus stipend. I tillegg har Forfatterforbundet nylig valgt å prioritere de begrensede midlene til et søksmål som har kostet norske forfattere over tre millioner kroner.