Laura Terragni har delt denne artikkelen med deg.

Laura Terragni har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattKosthold

Politisk hvilepute

Vær ærlig. Har du ikke tenkt minst én gang når du møter en person med stor mage og stor rumpe: Hvorfor tar de ikke slankemedisin?

Fedmedisiner har blitt en av de mest populære forbruksvarer. Disse medisinene gjør – i teorien – at personer med overvekt mister vekt raskt. Det er det mirakuløse legemiddelet mot århundrets sykdom: fedme.

I media popper det stadig opp fortellinger om kiloer som raser av og folk som endelig er lykkelige.

Disse medisinene regulerer appetitten. De får deg til å føle deg mett og reduserer matlysten din. De får deg til å miste «suget» etter å spise. De gir deg også kvalme. Hvis du spiser for mye, kan det forårsake oppkast og diaré.

Om en slutter å ta denne medisinen, løper man en stor risiko for å ta tilbake den tapte vekten og veie enda mer enn før.

Disse medisinene er derfor ment for å bli tatt over en lengre periode (livet ut?) og man kan med trygghet si at de er designet for å skape avhengighet.

Bruken av disse medisinene risikere å representer en lettvint løsning som er praktisk og lønnsom for mange: Sikkert for farmasøytiske selskaper og matindustrien, men også for våre politikere.

Oppmerksomheten gitt til disse medisinene, deres effekter, deres pris og deres tilgjengelighet avleder oppmerksomheten fra årsakene til fedme: de fedmefremmende matomgivelsene som får oss til å spise kaloririke matvarer.

Slankemedisiner forsterker ideen at fedme er et individuelt problem som krever et individuelt ansvar. Dette kan være en sovepute for våre politikere.

Redusering av overvekt må være en kollektiv investering. Vi trenger tiltak som fremmer sunn mat og bedre helse for alle, som prisregulering, mindre ultraprosessert mat og gratis skolemat.

Den geniale løsningen på fedme i vårt samfunn kan ikke være å ta fra folk matlysten og gleden ved å spise en god middag.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Unionsoppløsning

Utan eit einaste skot

7. juni 1905 gjekk Noreg ut av unionen med Sverige og blei eit fritt og sjølvstendig land. Det skjedde utan at eit einaste skot var losna og utan at eit einaste liv gjekk tapt. Det hadde ikkje trengt å gå så bra. Kontrasten er stor til Irland, eit anna land som var i tvungen union med eit dominerande naboland. Irane måtte kjempe ein geriljakrig mot britiske styrkar i åra 1919–2021 for å oppnå fridom frå Storbritannia, og krigen førte til over 2300 drepne. Noregs frigjering frå Sverige kunne også ha enda i krig.

Fastlegeordningen

Fastlege­ord­ningen kan ikke styres fra måned til måned

For litt siden åpnet jeg en e-post som fortalte at basistilskuddet – den statlige finansieringen av fastlegekontoret – uten forvarsel var blitt endret. Basistilskuddet er inntekten som holder legekontoret i drift fra måned til måned. I mitt tilfelle gikk det ned. Beregningsmodellen er ny. Tallene er andre. Grunnlaget for hvordan legekontoret drives, er forandret. Hva betyr dette for videre drift? Jeg ble stående en stund med kaffekoppen i hånden.

Flydrivstoff

Grønn­vas­kingen i luftfarten

Erik Lahnstein i NHO Luftfart innrømmer at luftfartens klimaeffekt er større enn CO₂-effekten alene. I tillegg til at flytrafikkens faktiske klimapåvirkning er omtrent dobbelt så stor som effekten av de rene CO₂-utslippene, kommer det at de reelle CO₂-utslippene fra verdens luftfart er om lag 50 prosent høyere enn det som er rapportert inn til FN, sa Helene Muri til NRK i 2024. I så fall blir regnestykket omtrent slik: Hvert rapporterte tonn CO₂ tilsvarer 1,5 tonn CO₂-utslipp. Bruttovirkningen tilsvarer tre tonn CO₂-utslipp. Med 50 prosent biodrivstoff skal 0,5 tonn CO₂-trekkes fra. Nettovirkning av hvert tonn rapporterte CO₂-utslipp tilsvarer (3-0,5) tonn = 2,5 tonn CO₂. Dette forutsetter i tillegg: 1) Bransjen må bruke biodrivstoff som ikke finnes; 2) Bransjen kan trylle (dyrke og gjødsle biodrivstoffplanter, og fremstille, raffinere og transportere biodrivstoff uten å bruke ressurser eller forårsake utslipp). Lahnstein har rett i at anslaget på 2,5 tonn er usikkert.