Akkurat nå

Serbia

Når termometeret kryper opp mot 40 grader, finnes det bedre steder å være enn i en storby, men det var i Beograd vi var. Og vi taklet varmen så godt vi kunne. Det gjaldt å omfavne enhver mulighet til å finne en litt mindre varm sone. Litt som man gjør når det regner og man smetter raskest mulig fra inntil en vegg til under et tre. I Beograd ventet folk på bussen i skyggen av et bygg 20 meter unna bussholdeplassen, før alle trippet raskt ut i sola og inn på bussen da den kom. Og selv det lille halvminuttet man ventet på grønn mann for å krysse veien, ble tilbrakt i skyggen av et høyt bygg et stykke unna gangfeltet. Hvert skyggesekund var dyrebart. Det var andre vurderinger å ta også, fant vi ut da vi kjøpte is i en hjørnekiosk. Det var fristende å spise den opp der inne hvor kald luft fra fryseren kunne døyve den verste varmen. Men samtidig var det tidvis litt vind ute, så vi fant ut at varm luft i bevegelse var bedre enn «kald» luft som sto stille.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Akkurat nå

Gravøl

Det har vært valg i Bosnia-Hercegovina, og jeg var der. Ikke at det var så stort ståhei i Sarajevo. Hadde jeg ikke vist at det var valg, kunne jeg kommet i fare for å tro at handlegatene alltid var utstyrt med store plakater av morske politikere. Fredagen i forveien hadde Edin Džeko spilt sin siste landslagskamp. Da tok folket til gatene. Men valget forløp uten videre oppmerksomhet, som en helt vanlig kaffeslabberasete søndag: Kun 42 prosent av befolkningen stemte.

Detektiv

En kriminell handling er begått. Liket er varmt, kniven står i ryggen på offeret, det er ingen tvil om ugjerningen. De som inntil nylig var uskyldige gjester i et middagsselskap på den britiske herregården, veksler forskrekkede blikk. Var det en av oss som gjorde det? Derfra rulles fortiden opp på jakt etter den skyldige, og lyssky motiver avdekkes. Vi lever oss inn i etterforskeren, vi blir en utenforstående detektiv som gransker menneskenaturen. De mistenkte kalles inn på teppet i biblioteket og stilles snedige spørsmål. Vi kjenner sjelden på hvordan dette må være for den uskyldig anklagede.

Spredning

Jeg har latt meg provosere av sure kommentargubber igjen. Ikke av misogyniens og rasismens små talsmenn og talskvinner som raser og hater med trist grammatikk. Jeg ser for meg en ensom, forfallende skikkelse bak sånne kommentarer. På en vond stol i et uelsket hjem med grå vegger, sur kaffe og ingen steder å dra. De scroller, og en gang viste algoritmene dem kanskje drømmer og lengsler. Uoppnåelig lykkelige, vakre vesener av det motsatte kjønn som aldri ville svare hvis de sendte en engstelig melding. Eller familielykke, fine klær de ikke kler, andre steder de ikke våger dra til, eller til og med en kul bil de aldri kan få med mindre tippekupongen eller flaksloddet viser nåde en vakker dag.