Helseminister Jan Christian Vestre og Arbeiderpartiet tar grep for å kutte helsekøene. Det er på sin plass å rose initiativet, men situasjonen i helsevesenet er dessverre så alvorlig at festen må vente.
Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.
Bli abonnentEivor A. Oftestad gir i et svarinnlegg til meg i gårsdagens avis en del informasjon om situasjonen i Nederland med hensyn til «aktiv dødshjelp». Ifølge henne har det skjedd en type utgliding i tulipanlandet, som fører til et stadig høyere antall som ønsker denne typen livsavslutning. Hun er også innom et par kritiske momenter til den sveitsiske praksisen, utført gjennom stiftelsen «Dignitas». Det siste veit jeg en del om. I stedet for å gå nye runder med Oftestad, mener jeg hennes svarinnlegg peker rett på mitt hovedpoeng: Vi trenger en offentlig kommisjon som kan utrede alle sider ved sjølbestemt assistert livsavslutning. Et utvalg som kan gjennomgå lovverk, praksis og utvikling i ulike land som har innført denne livsavslutninga.
Heming OlaussenDe blir stadig flere og mer påtrengende: Dommedagsprofetiene der eldrebølgen skyller innover helsevesenet som en tsunami. Tallenes tale er klar. Med tre ganger så mange innbyggere over 80 år i 2040 vil Norges helsevesen trenge mange flere hender. Spørsmålet er om alle disse må være helsefagarbeidere, sykepleiere og leger. Et knapt år som pleieassistent på sykehjem har ikke gjort meg til helsepolitisk ekspert, men jeg har sett en del ting på nært hold som jeg undrer meg over. Hver eneste vakt er hektisk og fylt med små og store oppgaver som bare må gjøres for at avdelinga skal gå rundt. Mye av det har lite å gjøre med kompetansen som kreves for å bli sykepleier eller helsefagarbeider. Erfaringene stemmer godt overens med undersøkelser gjort blant sykepleiere her i landet.
Ragna Lønnå (20)Vi har kunnet lese om et opphetet årsmøte i NFFO, der det var tydelig at medlemmene kritiserte det forrige styret. Det som kanskje ikke kom like tydelig frem, er hva problemene skyldes og hvordan de kan løses. Når en årsmelding ikke blir godkjent, er det et tydelig signal om at årsmøtet ikke kjenner seg igjen i sin egen forenings selvfremstilling. Vi i det nye styret ønsker tett kontakt med medlemmene gjennom hele året. Styrets jobb er å lede foreningen godt, og for å få til det må man både være lydhør for innspill og ta egne beslutninger. Vi kan ikke love at alle 4800 medlemmer får det som de vil i alle saker, men vi kan love å legge ned innsats i å få frem all uenighet denne fantastiske foreningen har å by på før store beslutninger fattes. Vi er helt overbevist om at det er bra med diskusjoner og meningsbrytning. Vi er en forening som samler noen av landets aller klokeste og mest kunnskapsrike tenkere og skribenter.