Akkurat nå

Typisk norsk å være...?

«Er du svensk?» spurte en fyr jeg møtte på ferie i Berlin. Jeg svarte nei, men lot ham gjette igjen. «Å! Du er dansk?» Igjen avkreftet jeg, og hintet denne gangen med at jeg kom fra det tredje og siste skandinaviske landet. Men vårt land hadde tyskeren helt glemt. Finland, Island og Grønland ble alle gjettet, men ikke lille Norge. Diagnosen er klar: Vi nordmenn har et imageproblem.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Akkurat nå

Riv-jul

Allerede fra august begynner pappa å lete etter små gaver han syns er morsomme. Alle han feirer jul med får minst ti smågaver hver. Favorittbutikkene er Clas Ohlson og Lekia. Gavedrysset spenner fra tilsynelatende praktiske ting, som en gripeklo – til fjollete reisesmykkesker med påskriften «Live like a unicorn», med en tusing stappa inn. Jo eldre jeg blir, desto mer har jeg begynt å ønske meg veldig spesifikke ting, som jeg får god og mye bruk for. Sånn har jeg et mål om å få tøylet klimaskam og klam kjøpekultur. For hvert år hoper reisesmykkeesker og gripetenger seg opp i hyller og skuffer, uten at jeg helt vet hva jeg skal gjøre med dem.

Hunde­testen

Vi mennesker – som hunder – har forskjellig behov for stimuli i løpet av en dag. Selv har jeg sittet hundevakt denne jula, for en strihåra dachs. Da ble det tydelig at jeg har behov for store mengder stimuli, der hunden bare hadde behov for litt. Jeg slet henne ut på lange turer, der hun til slutt måtte bruke all sin stahet for å understreke at nok er nok. Resultatet var en hund som nektet å gå lengre enn rundt kirken, og som foretrakk å sove, all den tida jeg hadde frarøvet henne skjønnhetssøvn. Det var cirka da jeg forsto at hvis jeg skal ha hund, må det være en border collie. Atletisk, energisk, årvåken - og uten nok stimuli blir jeg hyperaktiv.

Nyttår­forsett

Så var vi her igjen – tida på året der vi skal se framover. Planlegge en bedre kropp og helse, og alt annet man kan flagellere seg selv med for ikke å ha oppnådd gjennom året. Begynne å trene, slutte å snuse. For det er for de fleste totalt urealistisk å sette seg ett mål (eller ti) å simpelthen bare få det til. Fire av sju ukedager kommer vi til å skeie ut, og halvveis inn i februar tenker man faen heller, og overkompenserer med tre snus under leppa mens man betaler regningen for treningsabonnementet med ett års bindingstid. Dette er ikke breaking news på baksida av Klassekampen, men her kommer et nytt og banebrytende forslag: Det er på tide å endre hvordan vi ser på nyttårsforsett! Det er på tide med dyp selvinnsikt og et nytt tankesett. I år skal nyttårsforsettet være å feile.