Akkurat nå

Typisk norsk å være...?

Lille My

«Er du svensk?» spurte en fyr jeg møtte på ferie i Berlin. Jeg svarte nei, men lot ham gjette igjen. «Å! Du er dansk?» Igjen avkreftet jeg, og hintet denne gangen med at jeg kom fra det tredje og siste skandinaviske landet. Men vårt land hadde tyskeren helt glemt. Finland, Island og Grønland ble alle gjettet, men ikke lille Norge. Diagnosen er klar: Vi nordmenn har et imageproblem.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Akkurat nå

Bevegelses­lærerinnen

«Idíte!», brølte en utålmodig, innrøykt stemme fra andre sida av venterommet. Jeg tok raskt beina fatt da jeg skjønte at det betydde noe à la «kom deg for helvete på beina og begynn å gå, helst løp, denne retningen». Etter at jeg begynte å studere russisk, åpnet det seg en ny verden, eller rettere sagt – et grammatikkhelvete. Én ting er de seks kasusene, at navn bøyes etter det ene og det andre, og at det på generell basis er klin umulig å uttale et ord uten å vite hvor trykket ligger, men så markerer man det ikke skriftlig. Men bevegelsesverb tok kaka. Verbene som skal beskrive handlinger der man beveger seg fra ett sted til et annet – men så skiller man mellom hvorvidt bevegelsen skjer på beina, om man bruker et transportmiddel, om det skjer gjentatte ganger, og med mulig prefikser for å beskrive tempus og bevegelsesmønster. Et hav av fallgruver som syntes umulig å unngå … … helt til jeg en dag kom til busstasjonen i Georgia og prøvde å gjøre meg klok på hvordan jeg skulle komme meg videre vestover. Dama i skranken var tydelig oppgitt over at jeg ikke hadde fått med meg den eneste bussen for dagen, som nettopp hadde gått.

Esel

Sprute

Det var en av disse varme dagene, og vi satt utenfor Litteraturhuset. Og slik bør ingen historie begynne, på Litteraturhuset altså, men denne må det. Du satt med øl, jeg med flaskecola, og vi hadde badetøy i sekkene. Vi snakket om at vi skulle bade. For det er ikke så mye annet å snakke om når dagene blir så varme. Alt man kan gjøre, er å søke skygge og sette et sugerør til munnen. – Jeg er ikke så god til å hæle, sa jeg. – Hæle? spør du. – Du veit når man står og vasser og du får gåsehud og leppene blir blå. Da må man enten kaste seg ut, eller så er det bare å glemme hele greia.

Trendysvartkaffe90

Privil­ligert

Spørsmålet har meldt seg: Er du en hytte på fjellet eller hytte ved sjøen-­typ person. Spørsmålet melder seg fordi jeg ikke er vokst opp med arvbar hytte, for da hadde jo svaret vært gitt for lengst. Jeg er ikke god nok til å gå på ski til å virkelig nyte en hytte på fjellet. Folk kommer til å suse forbi med store glis og friske, røde kinn. Først ruller de forbi i suv-en, så glir de forbi på ski etterpå. Glis på glis. Ski in, ski out.

Millennial_hyttespekulant