Akkurat nå

Typisk norsk å være...?

Lille My

«Er du svensk?» spurte en fyr jeg møtte på ferie i Berlin. Jeg svarte nei, men lot ham gjette igjen. «Å! Du er dansk?» Igjen avkreftet jeg, og hintet denne gangen med at jeg kom fra det tredje og siste skandinaviske landet. Men vårt land hadde tyskeren helt glemt. Finland, Island og Grønland ble alle gjettet, men ikke lille Norge. Diagnosen er klar: Vi nordmenn har et imageproblem.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Akkurat nå

Turist i egen by II

Vi ankommer Oslos Opera akkurat i tide. Solnedgangen er i gang. Vi inntar plassen på det skrå taket, blant turister som kjenner til hemmeligheten. Takket være Bane Nor har jeg blitt turist i egen by. Det er såpass mye støy om nettene, mens de bygger om togstasjonen der jeg bor, at de har sponset hotell til familien vår – midt i Oslo sentrum. Slik oppdaget jeg solnedgangen på Opera-taket. Blant folk fra hele verden som kysser. Tar bilder. Poserer med skyggene sine. Ser alt med det ferske blikket.

Fotnota

Turist i egen by

Takket være Bane Nor har jeg blitt turist i egen by. «Vi vil utføre støyende arbeid ved stasjon X på nattetid. Du kan søke om alternativ overnatting», skriver Bane Nor på sms til meg. Så innsjekk- og utsjekksdato, samt en lenke til hotellbestilling. Rommet har utsikt mot parkeringsplassen ved Oslo sentralstasjon og togsporene, så storbyfølelsen og togtankene går verken jeg eller mannen min glipp av. Nå er det morgen, og her sitter jeg i Oslos hjerte, langt fra stasjon X der jeg bor, men bare noen minutter unna Klassekampens kontor og nyter en stor frokost på Bane Nors regning. Egg, bacon, litt brød og noen fine oster, yoghurt, musli … Litt sild, kanskje? Vi kan jo late som vi er i Danmark og spiser sild til frokost på en brun pub. Kommer jeg til å trenge å spise lunsj i dag? Mannen min har også forsynt seg godt av stekte grønnsaker, bacon og eggerøre. Vi spiser omgitt av svenske turister og tyske pensjonister. Svenske turister har badeplaner, mens noen av tyskerne deltar i en frokostinnføring om forbindelser mellom Edvard Munchs kunst og Friedrich Nietzsches filosofi.

Fotnota

Solbrent

Det flaueste jeg veit, er å bli solbrent. Det er ikkeno som viser så tydelig at du ikke klarer å ta vare på deg selv, som å gå rundt med konsekvensene av gårsdagens handlinger midt i ansiktet. Dette har nesten kostet meg vennskap og familie fordi jeg projiserer flauheten over på andre i form av fordømming. Da jeg fikk en snap av søstera mi med et griserosa fjes og teksten «Akkurat den dagen jeg glemte solkrem, ble jeg selvfølgelig solbrent», gikk jeg rett i kjeft. At det egentlig var en vits, brydde meg like lite som effekten av aftersun. Her lever vi i et land som har rekordhøye hudkrefttilfeller selv om vi har TRE soldager i året, også skal det være GØY med selvpåført folkesjukdom? Folk tør ikke ha mobilen i bukselomma, men førstegrads forbrenning, det skal de ha. Én ting er å ikke smøre seg i det hele tatt. Det er litt som å stemme blankt. De later som at de har tatt et valg, men er egentlig late idioter som ikke bryr seg om mårrada’n. Også har vi dem som smører seg, men ikke skjønner hvordan konseptet «flytende væske + oppsugende overflate» fungerer – altså at man må fordele kremen jevnt utover hele hudflata – sånn at de går rundt med merker etter egen veikskap på kroppen, som advarende fredløshetssymboler fra et diktatorsamfunn. Vi KAN ikke ha sånne folk ravende rundt.

Amøbe