Helene Wiborg har hatt et dramatisk år. Det hun trodde var en alvorlig depresjon, viste seg å være kreft. Det som skulle være nok et år i livet som mor og toller, ble en kamp for å holde seg i live og se barna vokse opp.
Nå er hun kreftfri, men sykdommen har satt sitt preg på både kropp og sjel. Hun er imidlertid heldig som bor i Fredrikstad, som er en av få kommuner i landet hvor psykologen er like til stede i rehabiliteringen som fysio- og ergoterapeut.
– Det krever sitt å hente seg inn igjen. Man må trene opp kroppen, men man sitter også igjen med mange vonde tanker man må jobbe seg gjennom, sier hun.
Kommunene svikter
Tidligere i år kritiserte Riksrevisjonen rehabiliteringstjenestene i Norge, både i kommunen og i spesialisthelsetjenesten. I sin rapport slår de fast at lite har bedret seg siden 2012, som var sist gang Riksrevisjonen gjennomgikk og kritiserte rehabiliteringstjenesten.
Ifølge Riksrevisjonen er det bare 15 prosent av norske kommuner som klarer å levere rehabiliteringstjenester i tråd med lovverket. Den hyppigste grunnen til dette er at kommunene mangler psykologkompetanse i rehabiliteringstjenesten – bare 18 prosent av kommunene har dette på plass.
Klassekampen har tidligere skrevet om at Helse Sør-Øst i en pågående anbudsrunde prioriterer pris over kvalitet, og at brukerorganisasjoner og politikere bekymrer seg over utviklingen i rehabiliteringsfeltet.
Vondt til verre
For Wiborg startet det med en nedstemthet som ikke slapp taket.
– Jeg trodde jeg presset meg for hardt på jobben, og var i ferd med å gå på veggen og bli deprimert. Jeg søkte meg til mindre stressende arbeidsoppgaver, men det hjalp ikke, forteller hun.
Over tid utviklet det seg til en alvorlig depresjon, som verken en støttende familie eller helsevesenet klarte å gjøre noe med. Vendepunktet kom da psykologen ba henne jobbe i hagen for å få tankene over på noe annet.
– Jeg kjente ikke kulda når jeg plantet tulipaner i høstjorda. Så puttet jeg hånda i pastavannet, men det var heller ikke vondt. Jeg ble sendt til MR, og de fant en svulst på størrelse med en tennisball inni hodet mitt, sier Wiborg.
Østlig suksess
Wiborg sitter ved siden av psykolog Marie Singdahlsen og forteller historien sin. Singdahlsen er del av et tverrfaglig team, hvor hun jobber sammen med fysio- og ergoterapeuter, sykepleier, vernepleier og jobbspesialist fra Nav for å rehabilitere Wiborg og andre som på grunn av sykdom eller skade har fått livet snudd på hodet.
– Alt i kroppen vår henger sammen, og da bør fysioterapeuten og psykologen jobbe tett. Både det å holde motivasjonen oppe, og å akseptere at man ikke kan fungere akkurat som før, samt igangsetting av livet igjen, er viktige deler av rehabiliteringsprosessen, sier Singdahlsen.
Der flertallet av landets kommuner mangler psykologkompetanse i rehabiliteringen, jobber Singdahlsen fast i tverrfaglig rehabiliteringsteam i Fredrikstad. Der starter de som regel behandlingen hjemme hos pasienten og kopler på de kompetansene det er behov for, forklarer Singdahlsen.
Familien må med
Etter en vellykket operasjon var svulsten borte, men da viste prøvene at Wiborg hadde fått kreft. I løpet av seks og en halv uke gjennomgikk hun 33 strålebehandlinger.
Nå er hun kreftfri, men hodet er fylt av tanker, og kroppen henter seg fortsatt inn etter sykdommen og behandlingen.
– Jeg kommer til å måtte gå til kontroller resten av livet – hvor mange ganger til kommer jeg til å få livet i gave? spør Wiborg.
Sammen med Singdahlsen forklarer hun hvor dårlig kondisjonen blir av å være sengeliggende et halvt år, hvor oppsvulmet kroppen kan bli av store mengder kortison og hvordan usynlige plager kan være vel så belastende som de alle kan se.
«Alt i kroppen vår henger sammen.»
— Marie Singdahlsen, psykolog
Det lange, blonde hårets fravær blir en stadig påminnelse om at livet har endret seg.
– Det føles som et tabu å si at jeg ikke er kjempelykkelig, nå som kreften er borte. Jeg er jo selvfølgelig glad for det, men normaliteten er jo fortsatt ikke der, sier Wiborg.
Wiborg er spesielt takknemlig for at psykologen ikke bare er henne til gagns, men også de rundt henne – spesielt barna.
– Det er klart det er skummelt for dem at mamma har vært syk og holdt på å dø – sånn det også er for meg. Da er det spesielt fint at psykologen er der ikke bare for meg, men for oss som familie, sier hun.
Psykolog Singdahlsen mener det er avgjørende å se pasient, omgivelser og fysisk og psykisk helse i sammenheng.
– Det gjør noe med hele mennesket å gjennomgå sykdom. Vi vet at mange står i fare for å utvikle en depresjon, få økende grad av engstelse og kanskje bevegelsesfrykt, eller å gi opp håpet om å igjen leve et godt liv. Derfor er det så viktig at vi i rehabiliteringsteamet jobber sammen og samtidig, sier Singdahlsen.
– God kommuneøkonomi
For etatssjef i Fredrikstad kommune Ingeborg Anette Mjelde er det viktig å få fram at rehabiliteringstilbudet i Fredrikstad ikke er en luksus, men nærmest en nødvendig prioritering.
– Vi er en kommune med presset økonomi og store sosioøkonomiske utfordringer. Vi har for eksempel færre fysioterapeuter per hode enn mange andre kommuner. Det å organisere rehabiliteringen slik vi har gjort det, handler om å bruke ressursene effektivt, og å spare kommunen for utgifter både nå og på sikt, sier hun.
Hun forklarer at en vellykket rehabilitering øker sjansen for at pasienter og pårørende blir i jobb og skole, og får mindre behov for andre kommunale tjenester. Penger spart på rehabilitering kan fort gå med til andre helsetjenester, sosialstønad eller tapte skatteinntekter.
– Det er heller ikke slik at vi har ekstra utgifter knyttet til å ha et så bredt tverrfaglig team. Vi har over tid jobbet for å vri tjenestene våre slik at de er mest mulig effektive, gir pasienten god helse og sparer kommunene for utgifter på samme tid, legger hun til.
Virksomhetsleder for livsmestring og rehabilitering i kommunen Talette Halstensen kan ikke slå fast at ingen andre kommuner arbeider på likende måter, men så vidt de vet er Fredrikstad aleine om å ha psykolog som fast del av rehabiliteringsteamet.
– Vi er ikke kjent med andre rehabiliteringsteam med samme helhetlige tilnærming til fysisk, psykisk og sosial helse. Vi startet med fysioterapeut, ergoterapeut og sykepleier, som er veldig vanlig, også videreutviklet vi det derfra, forteller Halstensen.
