Dagboka

Krypto

Kenneth Sjøvold

Då tvillingbrørne Winklevoss var studentar på Harvard, fekk dei ideen om å lage ei sosial plattform på internett og tilsette ein fyr som heitte Mark Zuckerberg til å kode nettsida. Han stakk av med ideen og er no verdas fjerde rikaste mann. Tvillingane saksøkte Zuckerberg, som i 2008 gjekk med på å gi dei 65 millionar dollar. Tvillingbrørne bestemte seg for å bli kryptobrør, og i 2013 eigde dei cirka éin prosent av alle bitcoins. Dei 70.000 bitcoinsa som dei den gong betalte rundt 10 dollar per stykk for, er no verdt 66.740 dollar per stykk.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Dagboka

Skolen

I dag legges de nye Pisa-resultatene fram. Jeg har ikke sett dem, men de er sikkert dårlige. Det er mye som ikke funker som det skal i norsk skole. For mange mistrives. For mange, særlig blant gutta, gjør det for dårlig i lesing og matte. Det er ingen grunn til å glemme alt det som funker fantastisk godt i norsk skole: Som naturfaglæreren til en av døtrene mine. Forrige uke kjørte han fem timer, tur-retur mellom Trondheim og Steinkjer på fritida.

Jo Røed Skårderud

Borgfred

Borgfred fekk si moderne politiske tyding i Tyskland i 1914, då dei marxistiske sosialdemokratane valde å leggje klassekampen til side for å støtte keisar Wilhelm i krigen. Seinare skildra Lenin det som eit stort svik at dei tyske sosialdemokratane gjekk med på borgfreden. Eigentleg var burgfrieden eit omgrep dei nytta i Tyskland i mellomalderen for å skildre eit forbod mot feidar inne i ei borg. Ei typisk mellomalderborg kunne ha 50 fastbuande på eit ganske lite område. Då er det ikkje så rart at det oppstår intrigar og drama. Kanskje smeden hadde hatt eit forhold til kona til bakaren, til dømes. Flott å vite at dei la det frå seg under angrep. Noreg er eit av få ­europeiske land der det eigentleg ikkje har vore så mange borger, men me var ikkje heilt borglause.

Aleksander Åsnes

Kjære Gud?

Har du hørt om fastlegen som anbefalte pasienten sin om å be til Gud for å bli frisk? Det høres ut som starten på en vits, men for en pasient ved et legesenter på Jæren er det alvor. Stavanger Aftenblad skriver at Statens helsetilsyn i sommer fikk «et varsel om en alvorlig hendelse». I klaga heter det at pasienten «skal ha blitt anmodet av fastlegen om å be til Gud for å helbrede sykdom». Fastlegen svarer at han ikke husker hvordan de kom inn på temaet om bønn. «Men jeg spurte han om han hadde noen form for tro, hvor han svarte at han var kristen. På bakgrunn av dette, sa jeg noe om at jeg hadde tro på kraft i bønn», skriver fastlegen i et tilsvar. Dette virker da ikke så ille, vel? Uansett hvor man henter krafta til å tenke positive tanker – fra oven eller andre steder – kan dét ha mye for seg i en tøff situasjon. Men vent litt, handlet det bare om å tro på «kraft i bønn»? Ifølge pasienten skal fastlegen ha fortalt «at han hadde opplevd at flere alvorlige sykdommer hadde blitt helbredet ved hjelp av bønn».

Bjørn S. Kristiansen