DebattBergen

Byrådets neglisjering av ungdommer

Fauzia Hussain-Wiik (Ap), Christine Henriksen Ødegaard (MDG) og Mailiss Solheim Åkerblom (R) Ann Kristin Helland Ramstrøm (SV)

I Bergen opplever vi et byråd som driver et kappløp mellom på den ene siden å snakke om forebygging så ofte de kan, og samtidig kutte i viktige helseforebyggende tilbud til barn og unge. Byrådspartiene (H, Frp og Sp), sammen med sine støttepartier (BL, INP og PP) har gjennom årets budsjett sviktet barn og unge fundamentalt. Spesielt innenfor psykisk helse er prioriteringene skremmende. Det svært utilstrekkelige tilskuddet til Pitstop, førte til at tilbudet som har hjulpet mange tilbake til jobb og skole, måtte legge ned i vår. Utvidelsen av Rask psykisk helsehjelp utsettes. Det spares inn på hjelpetiltak i barnevernet. Dette er noen eksempler på store kutt overfor de svakeste i samfunnet som trenger velferdsstatens tilbud.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Arbeidsliv

Bør vi revidere stillings­vernet?

I dag er det nærmest umulig å si opp ansatte. Det gjør at bedrifter velger å ansette «det trygge». Hva er resultatet? De som trenger sin første sjanse, får aldri foten innenfor døren. Dagens strenge stillingsvern er ment å beskytte arbeidstakeren. Paradokset er at vernet har blitt en mur for dem som står utenfor. For å få flere unge i jobb, må vi tørre å revidere noe av det helligste i norsk arbeidsliv – stillingsvernet. Det må rett og slett bli enklere å si opp folk.

Felix Christoffer Thune-Larsen og Jakob Linderoth
Historie

Bakkanalen

Finansavisen kommenterer 22. februar Ine Eriksen Søreide og ikke innrapporterte midler til et sveitsisk fredssenter som driver såkalt privat diplomati – «ofte gjennom fortrolige samtaler og bakkanaler der lite blir offentlig kjent». Ut fra det som ellers er kjent om bakkanaler – altså romerske festorgier til ære for vinguden Bacchus – er det god grunn til å holde det skjult, ikke minst av en respektabel politiker som Søreide.

Tor Hjalmar Johannessen
Equinor

Stans oljefeltet Rosebank

Med store utslipp og fare for at overskudd sendes til et selskap som anklages for tilknytning til brudd på menneskerettighetene, kan ikke Norge støtte Equinors Rosebankfelt i Storbritannia. Equinors partner på det planlagte Rosebank-feltet, Ithaca Energy, er majoritetseid av israelske Delek Group, som står på FNs liste over selskap som opererer på okkuperte palestinske områder. Delek Group eier også et selskap som har drivstoff-avtale med det israelske militæret. BBC intervjuet nylig tidligere førsteminister for Skottland, Humza Yousaf som uttalte: «Det er et ganske tydelig råd om at fortjeneste fra Skottlands naturressurser potensielt kan gå til et selskap som er involvert i ulovlige israelske bosettinger. For meg burde det avgjøre saken om at Rosebank ikke bør få klarsignal.» En juridisk gjennomgang bestilt av den britiske organisasjonen Uplift viser til potensielle brudd på artikkel 49 og 53 i den fjerde Genèvekonvensjonen, som omhandler okkupasjon, deportasjon og ødeleggelse av eiendom. Det påpekes også at grunnet forbindelser med Delek Group vil en godkjenning av Rosebank kunne sette Storbritannia i en posisjon hvor landet bryter sine folkerettslige forpliktelser, som sier man ikke skal hjelpe eller assistere opprettholdelsen av ulovlige bosettinger, samt ta steg for å forhindre handel og investerings-forbindelser som kan støtte dette. Equinor har avfeid kritikken flere ganger ved å si at det er Ithaca Energy de har et forhold til, ikke majoritetseieren Delek Group. Her misforstår Equinor kritikken. Det er ikke partnerskapet i seg selv som er problemet. Kritikken kommer fordi Equinor kan gjøre noe med pengestrømmen, men velger å ikke gjøre det.

Lauren MacDonald