DebattVald i nære relasjonar

Den blinde flekken

Arna Meisfjord (Styreleder, Kvinneuniversitetet i Norden)

To viktige NOU-meldingar er sendt på høyring i 2024. Det gjeld NOU 2024:4, Voldtekt – et uløst samfunnsproblem og NOU 2024:8, Likestillingens neste steg, Mannsutvalgets rapport som begge syner til empiri om at menn er sterkt overrepresentert som valdsutøvarar og kvinner er den gruppa som blir sterkast råka av menn si vald. Ein skulle tru at dette faktagrunnlaget skulle kunne danne grunnlag for ein grundig refleksjon rundt menn si vald mot kvinner, men i Mannsutvalget sin rapport, som endåtil frimodig er kalla likestillingens neste steg, blir det nokså overflatisk, og det er vanskeleg å sjå at Mannsutvalget sjøl har teke denne problemstillinga på alvor.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Kraftpolitikk

Kraft­mar­kedet og norsk industri

Lars Tennbakk Bockman, Næringspolitisk rådgiver i Fornybar Norge, har et innlegg 28. september i Klassekampen der han hevder at kraftmarkedet er designet for å sikre at vi til enhver tid har nok kraft. Bockmann viser til Energiloven fra 1991, og peker på at vi etter innføringen av denne aldri har hatt behov for rasjonering eller andre inngripende tiltak. Det Bockman ikke nevner, er at det siden 1991 er skjedd to ting: For det første, produserer Europa mindre kraft enn de gjorde i 1991 (Tyskland produserte seks prosent mindre kraft i 2025 enn i 1991. Storbritannia produserte ni prosent mindre kraft i 2025 enn i 1991. Norge på sin side har økt sin produksjon 46 prosent fra 111 TWh i 1991 til 162 TWh i 2025). Denne nedgangen skyldes at store deler av den stabile kraftproduksjonen fra kjernekraft og kullkraft er faset ut.

Einar T. Lange
Litteratur

Boktober – ein replikk

I tidsskriftet sitt, «For Almuen», i femte hefte frå 1831, pøser Henrik Wergeland på med aforismar under tittelen «Levnets- og VelfærdsViisdom». Nokre var hans eigne, andre hadde han lånt. Nummer 497 har denne ordlyden: «At sluge Bøger; men ikke tygge, gjør stive Hjerner og krumme Rygge».

Anders Ericson
Togstreik

Skandale i ledelsen!

Streiken i togselskapene hadde vært unødvendig dersom ledelsen hadde gjort jobben sin, som de er betalt for. Ledelsen i begge selskapene visste om lønns- og arbeidsavtalene begge steder. Likevel klarte de ikke å forhandle seg frem til avtale om like lønn- og arbeidsvilkår – og førte ansatte ut i streik. Hvem får svi for streiken? Vanlig folk som trenger å reise med toget. Ledelsen i begge selskap har utvist mangel på kompetanse i både ledelse og økonomi. Det er sannsynlig at lønnen er så høy at de ikke trenger noe kunnskap om dette. Det er beklagelig og underlig at media ikke skriver om årsaken til streiken. En slik ledelse burde vært sagt opp og uten etterlønn.

Edwige Mortyr