Fra utedoen hadde jeg utsikt mot kjøkkentrappa. På tunet utenfor spankulerte en del høner, de kaklet og pratet sammen på sin måte, og etter hvert oppdaget jeg at de hadde funnet en godbit. Det var en slags lokkelyd, for raskt kom hele flokken løpende og ville ha sin del av godsakene. Det var trygt og hyggelig, tiden hadde stoppet opp for en stund, og jeg satt og øvde meg på å snakke hønsespråket. Jeg syntes jeg fikk det ganske bra til og så – før jeg visste ordet av det – kom hele flokken løpende og flaksende. Jeg var omgitt av høns, fjær og hønsemøkk. Av vanvare må jeg ha fått til å etterlikne et slags kallerop i mitt forsøk på snakke ned hønsene.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
