Astronauten 6. sep.
Høst Hei, høst. Jeg ser at du er aktiv for tida. Akkurat nå, mens jeg skriver dette, prøver du å vise deg fra din beste side, med krystallklar himmel og kjølig sol, så illusjonen skal skapes om at det nærmest dreier seg om en ny runde med sommer. Enkelte av mine kolleger går rett på limpinnen og flokker seg på uteterrasser, men jeg vil bare ha det sagt, klart og tydelig: Jeg stoler ikke på deg.
Det vakre, vennlige ytre du presenterer, er like troverdig som PR-jippoen til en politiker tatt med hånda dypt nede i partikassa. Du er pålitelig som et oljeselskaps grønne profil, som en våpenprodusents «varmhjerta» donasjoner til velferdsordninger for flyktninger, som en presidentkandidats breie glis.
For jeg husker. Husker dager der jeg troskyldig har latt meg lure av tilsynelatende oppholdsvær, til å kle meg lett på vei til jobb, bare for å bli fullstendig neddusjet, søkkvåt og kald på veien hjem gjennom det som best kan beskrives som tropiske regnskyll, minus den tropiske temperaturen.
Og tro ikke at jeg ikke får med meg hva du gjør mot andre.